Fra og med 1. januar 2017 må de som søker om norsk statsborgerskap, ha bestått en prøve i norsk muntlig på minimum nivå A2 og en prøve i samfunnskunnskap på norsk. Kravene gjelder alle mellom 18 og 67 år.»
Jeg kan ikke si meg helt enig i UDIs nye krav, på grunn av måten det gjennomføres på, og at alle blir stilt overfor disse kravene. Før disse nye beslutningene ble vedtatt, burde disse kravene bli mer tilpasset folks sosiale forhold.
Jeg tror det var et bra krav at flyktninger ikke kan få permanent bosetning får visse forhold knyttet til inntekt, sysselsetning og utdanning var oppnådd. Det må til for at folk ikke skal unnlate å søke jobb, men bare tenke på et liv med sosialhjelp.
UDI må også tenke på måter å lære språk, for det er mange om ikke har utdanning fra eget land. Og norsk er ikke et lett språk å lære. Jeg ser at det er mye folk som har bodd lang tid i landet, men som ikke snakker godt norsk. Jeg er enig i at skal en lære språk, trengs spennende muligheter og stor personlig innsats.
Jeg synes vi trenger integrasjonsprogram som støtter språkopplæringen. Dette vil kunne være en forberedelse til å komme seg ut i felten og arbeid. Det trengs mer enn en læreplan som gir studenten et svakt språk, og som de ikke engang vil få vikarbeid med.
På den andre siden; det bør gjøres noe ekstra for disse kvinnene som bare tenker på å være hjemme etter at de er ferdig med norskkurset.
Gjøres noe av dette tror jeg vi kan gå gode resultater. Det trengs gode planer som vil gi fortrinn, og være til allmenn glede og personlig interesse.
Reem Alatasi
Flyktning fra Syria. Bosatt i Verdal. Utplassert på språktrening i avisa ukentlig.