Vi er nettopp ferdig med et valg. Så godt som alle jeg kjenner syntes det var vanskelig å stemme fordi ikke noe parti stod for det de mente fullt ut. Mange oppfattet at de måtte velge det minste av mange onder.
Demokrati betyr folkestyre. Men til tross for at vi har stemmerett, så kan ikke folket styre selv. Vi må i hovedsak styre gjennom representanter utvalgt av et fåtall personer i partienes valgkomiteer. De vi kan stemme på er dermed fra starten av plukket ut for sin lojalitet til partiprogrammer og parti-innpiskere. De fleste av oss er gørr lei det «politiske spillet» dette medfører.
En merker seg også at årets valg tallmessig ble vunnet av de rød-grønne, men at valgordningen ga seieren til de blå-mørkeblå.
Dagens valgordning ble utviklet på den tiden at raskeste reise fra Innherred til Christiania var med hest og vogn, og lenge før telefonen ble tatt i daglig bruk. Da var det greit med et representativt demokrati. I dag når vi leverer selvangivelsen på nett, betaler våre regninger på nett, sladrer på nett osv., virker dagens valgordning som en anakronisme. Det er heller ingen tvil om at parlamentarismen har utspilt sin rolle når en følger dagens regjeringsforhandlinger med Erna, Siv og Trine i hovedrollene. Denne farsen er en hån mot demokratiet, altså et ekte folkestyre.
Det må være et mål gjennom dagens teknologi å utvikle et ekte demokrati, en ordning hvor folket effektivt kan styre mest mulig selv uten å gå gjennom mellommenn. Problemet med å få til slike endringer er ikke av teknologisk art, men at på Stortinget, det organet som kan endre valgordningen i en mer demokratisk retning, «Der er det godt at sidde».
Rolf P Ingvaldsen