I min ungdom gikk vi i tog i kampen mot atomvåpen. Vi protesterte mot utplassering av raketter med atomstridshoder i Europa og gikk høylytt under fanen «Nei til atomvåpen». Generasjoner før og etter oss hadde gjort det samme. Vi ville ikke oppleve det samme som skjedde ved utgangen av andre verdenskrig da atomvåpen ble brukt på de japanske byene Hiroshima og Nagasaki. Det var derfor en stor dag i går, da Nobels fredspris gikk til ICAN, den internasjonale kampanjen som arbeider for et globalt forbud med atomvåpen.

De fleste fredspriser som er blitt delt ut har hatt en besk ettersmak. Det har vært ulike grunner til det. I år handler det om vårt egen lands holdning til saken som årets fredsprisvinner slåss for. Norge var i sin tid en av initiativtakerne til ICAN, og hadde et ønske om et atomvåpenforbud. Da FN stemte over traktaten, og 122 land valgte å signere avtalen, var vårt land blant de 50 som enten stemte imot eller lot våre å stemme.

Fører til debatt. Det har vært forholdsvis lite oppmerksomhet i offentligheten om Norges holdning til dette spørsmålet. Med å gi prisen til ICAN sender nobelkomiteen ut et klart signal til Norge og andre land som ikke har undertegnet traktaten om atomvåpenforbud. Derfor vil nok årets fredspristildeling sette saken både på den nasjonale og internasjonale dagsorden. Debatten startet minutter etter klokka 11 i går, da årets fredsprisvinner ble kjent. Den vil nok fortsette framover.

Vår statsminister sendte ut et dobbelt budskap da hun i går gratulerte kampanjen for et atomvåpenforbud med prisen. Erna Solberg kalte det en fortjent pris, og sier at det er helt åpenbart at en atomkrig vil få katastrofal, humanitære følger. Å avskaffe dem ville gjort verden tryggere. Hun forsvarer likevel Norges holdning til FN-traktaten, og begrunner det med at forslaget om å avskaffe atomvåpnene vil svekke NATO. Det er ikke like lett å forstå logikken som ligger bak.

Presset vil øke. Kommentarer fra andre norske politikere tyder på at de ikke lar de blåblå fortsette som bremseklosser i kampen mot atomvåpnene. Tydelige utsagn fra Venstres leder Trine Skei Grande og Ap-leder Jonas Gahr Støre viser at et flertall ønsker en mer aktiv norsk holdning framover. Noe annet vil ta seg dårlig ut etter årets fredspris.

(Lederkommentar i Innherred 7. oktober 2017)