Søndag kveld var jeg på kino. Filmen «Hva vil folk si» er en svært sterk fortelling om Nisha, en 16 år gammel pakistansk, muslimsk jente som vokser opp i spenningen mellom sine foreldres kultur og det å være en norsk ungdom. Filmen, som med rette har fått veldig gode kritikker, går rett inn i en pågående diskusjon om religion og integrering. Det er en viktig diskusjon som vi nå har muligheten til å sette trykk bak og få i gang på en ordentlig måte. Hvis vi har viljen til å gjøre det!

Skal vi som samfunn lukke øynene for religiøs maktmisbruk, og på den måten stilltiende godta undertrykkingen som skjer i religionenes navn? Eller skal vi ta ansvaret for at denne diskusjonen løftes inn i det offentlige rom, i de politiske partiene, i klasserommene og på andre arenaer?

Er vi for naive? Jeg kjenner en rekke innvandrere i vår midte som er svært kritisk til «sin religion», islam. Disse inntar en langt mer restriktiv holdning enn mange av oss andre når det kommer til hva vi skal akseptere og forstå av det som kommer i kjølvannet av innvandringen. Kanskje fordi de selv har fått føle på kroppen hvor sterk og lammende den kan bli for det sosiale livet i landet de kommer fra. I deres verden framstår vi som for snille og lettlurte i vår naivitet, og som derfor har en tendens til å gjøre vondt til verre i vårt møte med nye kulturer.

Tida er inne. I går ble det kjent at regjeringen stanser statsstøtten til Islamsk Råd Norge. Venstres Abid Raja ser på dette som en brekkstang for å få opp en paraplyorganisasjon for muslimske grupper som framstår med større troverdighet, og som kan målbære utfordringene som unge muslimer står overfor. Også i andre partier rører det seg. Aps nestleder Hadia Tajik har vært tydelig på at vi må kunne kritisere religion og religiøs ukultur, også når det gjelder islam. Det skjer ting, og det er viktig at krefter som ønsker å være tydelig og kritiske, men samtidig står for en ordentlig dialog, nå kommer på offensiven.

Dette handler om lover og regler, og det å sette juridiske grenser. Men først og fremst om grenser som religion og gamle tradisjoner setter for våre sosiale liv. Ikke minst for Nisha og de etter hvert mange unge som er i den samme situasjon, er det nødvendig at vi tar denne diskusjonen. Vi er modne for det nå!

(Dagens leder i Innherred 10. oktober 2017)