I neste uke samles det nye Trøndelag fylkesting for første gang. Det skjer på Stiklestad. Det sammenslåtte Trøndelag har blitt til under sterk diskusjon, særlig fra nordfylket. En av dem som tilsynelatende har heiet på sammenslåing, og gitt uttrykk for at han har trodd på ideen om en slagkraft trøndersk region, er kommunalminister Jan Tore Sanner. Medgiften han har sendt med er imidlertid mer som motgift å regne. Den siste pakken fra Sanner kom på torsdag, gjennom regjeringas forslag til statsbudsjett for 2018.

Får mindre muskler. Sanner har åpenbart liten tro på fylkeskommunens rolle som såkalt regional utviklingsaktør. Dette er et område som fylkespolitikerne liker å framheve. Særlig i Nord-Trøndelag har de gjennom mange år hatt brukbart med penger å bruke på samfunns- og næringsutvikling. Dette har bidratt til store satsinger i et samspill med kommunene, det være seg å bygge opp teater og teaterutdanning i Verdal, eller til å bygge kulturhus i Grong eller støtte Lierne gjennom vanskelige omstillingsprosjekter.

I løpet av fire år med blåblå regjering har disse midlene blitt mer enn halvert. Neste år kuttes det med ytterligere 24 prosent. Det nye fylkestinget har 100 millioner kroner i potten for hele Trøndelag. Det er mindre enn det som Nord-Trøndelag alene brukte årlig i tidligere år. Med mindre muskler blir fylkestinget mindre attraktiv som samarbeidspartner, og de spiller en langt mindre rolle enn de kunne ha gjort.

Villet utvikling. Fra Sanner og regjeringas side er dette en ønsket utvikling. De to regjeringspartiene vil helst legge ned fylkeskommunen, men får ikke støtte i Stortinget. Da praktiserer de heller årelating. År for år blir pengepotten mindre. Samtidig blir oppgavene færre, med at ansvaret for enkeltområder forsvinner bit for bit.

Når strategien til Sanner virker, skyldes det også at fylkespolitikerne selv ikke ser ut til å innse realiteten. Politikerne oppfører seg som om de fortsatt har samme oppgavsportefølje og samme budsjett som de hadde før. Det er ikke like lett å stå utenfor og forstå behovet for at 20 politikere vil ha en heltidsjobb innenfor det nye fylkestinget. Selv om fylkestinget hadde fortjent større muskler, burde de ikke oppført seg som om de har det.

(Lederkommentar i Innherred 14. oktober 2017)