Marit, Elin, Ingvild, Arild og Andre – nyvalgte Stortingspolitikere fra nordlige Trøndelag. Har dere fått med dere, at fra i morgen av – 18. oktober og ut året - jobber mange av UNIOs medlemmer gratis?
Over hele verden arrangeres Equal Pay Day for å markere den globale uretten som ligger i at kvinner tjener mindre enn menn. Denne type gratisarbeid er ikke unikt for Norge. UNIO har valgt å markere Equal Pay Day den 18. oktober som et symbol på at våre medlemmer, både kvinner og menn, i kvinnedominerte yrker i offentlig sektor, fra denne datoen og ut året jobber «gratis» – om vi sammenligner oss med de mannsdominerte gruppene i privat sektor med like lang utdanning.
Satt på spissen, tilsier likelønnsgapet at kvinnene denne dagen kunne lagt ned arbeidet, gått hjem og tatt fri resten av året. Men konsekvensene ville vært dramatiske. Likevel lar samfunnet denne uretten gå videre. I Norge er det slik i dag at for hver hundrelapp en mann med fire års utdanning tjener, tjener en kvinne med like lang utdanning bare 79,4 kroner. Denne store forskjellen kalles likelønnsgapet. Kvinner har tradisjonelt alltid blitt lønnet dårligere enn menn. Det har ikke blitt mer likelønn med mer likestilling de siste tiårene.
Ingen regjering, verken blå, rød eller rødgrønn, har klart å gjøre noe for å minske lønnsgapet. Faktisk har lønnsgapet vært like stort siden Gro Harlem Brundtland var statsminister på midten av 80-tallet. Kvinner tjener systematisk mindre på å ta høyere utdanning enn menn. Det er faktisk slik at likelønnsgapet vokser med utdanningsnivå. Er dere villige til å sette dette på dagsorden?
Likelønn handler om å verdsette det som i dag er typiske kvinnejobber høyere. Tradisjonelt jobber menn i privat sektor, mens kvinner jobber innen helse, omsorg og utdanning i offentlig sektor. Samfunnet er avhengig av begge sektorene, og de må derfor verdsettes likt. Det handler om at både kvinner og menn skal få lønn etter utdanning, kompetanse og ansvar. Likelønn betyr ikke at alle skal tjene likt. Likestillingsloven § 5 er tydelig på dette. Her defineres likelønn som lik lønn for likt arbeid, eller arbeid av lik verdi. Lønn skal fastsettes på samme måte, uavhengig av kjønn, men basert på kompetanse, ansvar, anstrengelse og arbeidsforhold. Retten til likelønn gjelder uavhengig av om arbeidet tilhører ulike fag eller om lønna reguleres i ulike tariffavtaler.
De mannlige og kvinnelige sykepleierne som møtes i korridoren på sykehjemmet eller sykehuset, følger den samme lønnsstigen. Og lærerne som treffer hverandre på lærerrommet, har alle omtrent den samme lønnen. Det likelønn handler om, er at de kvinnedominerte yrkene i offentlig sektor blir systematisk betalt lavere enn de mannsdominerte yrkene i privat sektor. Partene har ikke klart å rette opp i dette under årenes tarifforhandlinger. Derfor må denne likestillingsproblematikken opp på et høyere nivå. Altså, en utfordring til dere politikere som sitter «på toppen».
Kvinnelige studenter har lenge vært i flertall ved universitet og høyskoler. I dag er det også kvinnene som tar flest doktorgrader. Med sin kunnskap og kompetanse vil utdanningsgruppene være i front når Norge skal omstilles og fornyes. Hvorfor skal de danne baktroppen når det gjelder lønn?
Om vi ser på lønnsstatistikken, har det vært en forskjell mellom kvinne- og mannslønn på om lag 15 prosent i lang tid. Når det gjelder kapitalinntekter, vet vi at de er mye skjevere fordelt. Det er mennene som eier mest, og dette slår også ut i denne inntektsstatistikken som er presentert gjennom skattelistene. Penger er makt, det ligger derfor mye likestilling i en jevnere fordeling av både inntekt og kapital.
Å forklare likelønnsgapet med at kvinnene som arbeider i offentlig sektor velger feil yrker, er uholdbart. Og enda verre blir det når enkelte slår seg til ro med en slik forklaring. Det trengs mange tiltak, og politikere og arbeidsgivere må utfordres; ikke minst skjønne utfordringen. Norge vil framover ha stort behov for yrkesutøvere med lang utdanning – ikke minst i offentlig sektor. Det å fortelle ungdommen at de velger feil dersom de utdanner seg til viktige yrker i offentlig sektor, kan få alvorlige konsekvenser. Det er ikke valgene det er noe feil med, men lønnsstrukturen og samfunnets vilje til å lønne disse på en måte som kan minke likelønnsgapet.
Når likelønn sitter i strukturene, er det politikerne som sitter med løsningen. Kombinasjonen mellom frontfagmodellen og budsjetter låser kvinner inn i et lønnsnivå som er lavere enn menns. Derfor må politikerne på banen, slik at de som jobber i de kvinnedominerte yrkene slipper å tenke: «fra i dag av – 18. oktober -jobber jeg gratis!»
Så herved utfordres våre nyvalgte stortingspolitikere på den nordlige Trønderbenken!
Sølvi Sæther
Fylkesleder
Norsk Sykepleierforbund, Nord-Trøndelag
Hilde Lein
Nestleder
Utdanningsforbundet. Nord-Trøndelag