Dagens leder

Masse engasjement, men litt lite å gjøre

Det må skje en realitetsorientering i det nye fylkestinget.
Debatt

Da jeg satt i storsalen på Stiklestad onsdag ettermiddag kunne du bortimot ta på og føle det gryende engasjementet som lå der. Her satt det 78 folkevalgte fra Nord- og Sør-Trøndelag som denne dagen slo seg sammen til det nye Trøndelag fylkesting. Du kunne kjenne på optimismen. Utover kveld og natt gikk praten livlig om hva de ønsker å ta fatt i når de er i gang for fullt fra nyttår. Engasjement og folk er det nok av. Men, har de oppgaver nok?

Realitetsorientering. Vårt nye fylkesting hadde fortjent bedre, skrev jeg i en tidligere leder. År for år er slagkraft betydelig redusert fordi det regionale nivået blir sulteforet av en stat som egentlig mener at dette er et overflødig ledd i vår forvaltning. Derfor er det ingen som i dag kan forsvare med veldig troverdighet at vi har et fylkesting på 78 folkevalgte, der en fjerdedel er heltidspolitikere. Hver og en av dem klarer sikkert å sysselsette seg og bruke arbeidstida. I sum er oppgavene for få målt opp mot antallet hoder og hender.

Dette blir en overgang på to år. Etter fylkestingsvalget i 2019 blir fylkestinget redusert til 53 representanter. Hvor mange av dem som skal leve av vervet er ikke avklart i dag. Det må de bruke tida på framover. Den den jobben må gjøres ordentlig. Her må det skje en realitetsorientering sånn at antallet heltidspolitikere står i forhold til budsjett og arbeidsoppgaver. Hvis det nye fylkestinget steller seg slik at de kan tas for «luksus» og overbemanning, blir det et veldig dårlig utgangspunkt for å bygge sitt omdømme, og få velgere og partnere til å forstå at det de egentlig vil er å gjøre jobben best mulig for trønderne.

Kulturforskjell. En annen stor oppgave er å få ens kultur inn det sammenslåtte fylkestinget, samt klare å få til en fornuftig fordeling av oppgaver mellom politikerne som sammen skal lede det nye Trøndelag. Forskjellene er ikke bare at nordtrønderne kommer fra et parlamentarisk system de siste 14 åra, mens sørtrønderne alltid har praktisert formannskapsmodellen. Det har også vært totalt forskjellige kulturer i de to trønderske fylkestingene. Den som har jobbet med sammenslåing av små eller store organisasjoner vet at det å bygge ned kulturforskjeller, det å skape ens kultur, er noe av det vanskeligste de står overfor. Det er ikke opplagt at man lykkes med det.

(Lederkommentar i Innherred 21. oktober 2017)