Cruise i dag er ikke som tidligere

Asbjørn D. K. Eklo har erfaring både som ansatt og passasjer.
Debatt

Jeg ser av en artikkel i Innherred 17. oktober hvor noen ungdommer cruiser i stedet for sydenreiser. I samme artikkel blir reisekonsulent Anne Berit Østraat i G Travel Tvete i Verdal intervjuet.

Nå drar også ungdommen på cruise

Kamerat-gjengen fra Levanger dro til Karibia.

Alt i artikkelen er korrekt, men er dette cruise da? Jeg vil karakterisere dagens cruise som flytende underholdningsshow.

I artikkelen er ikke nevnt et eneste landligge. Og det er nettopp her forskjellen er mellom dagens cruise, og cruise fra 60-70 årene.

Jeg har erfaring både som ansatt og passasjer fra den tiden.

Her tar jeg to eksempler: Det er fra Middelhavet med norske M/S Vistafjord.

Vi legger til i Alexandria. Her skal skipet ligge i to døgn. Flere turer med guide i byen. Så var det busser som skulle bringe oss opp til Kairo. Med besøk i Egyptian Museum. Så her så vi bl.a. gullmasken av den unge Farao Tutankhamon og mye, mye mer. Så gikk turen til pyramidene og Sphinxen ved Giza. Kamelriding var også en mulighet.

Hjemturen gjennom Sahara ørkenen, og en solnedgang som gjorde sanddynene røde.

Dagen etter ny tur til El Alamein der andre verdenskrig snudde ved at britenes 8. arme slo tyskerne. Og general Rommel begynte på rettretten.

Neste havn var Haifa. Også to dagers landligge. På kaia sto busser som brakte oss opp til Jerusalem. Der gikk vi Via Doloroso opp til Gravkirken. Besøkte Klagemuren og oljeberget. Retur via Betleheim og fødselskirken.

Dagen etter Dødehavet og Nasaret.

Disse eksempler er et bevis på at ved tidligere cruise, så var besøkene i land det viktigste.

Selvfølgelig var det underholdning om bord den gang også, som kino, sceneunderholdning og et kapell.

I dag er cruise noe helt annet.

For å vise forskjellen tar jeg med mitt siste cruise MSC Musica, et italiensk skip som seilte på Svartehavet.

Vi lå bl.a. seks timer i Odessa og seks timer i Constanta. Hva vinner man å se på disse timer. Bedre blir det ikke at skipene er så store med så mange passasjerer at mye av tiden gikk med til å gå fra borde og komme oss om bord igjen.

Teater, tre steder man kunne danse, barer over alt.

Men å kjøpe en flaske vin for å ha på lugaren var forbudt. Alkohol skulle nydes i barene og ved måltidende.

Mange sangere, tryllekunstnere og sjonglører var russere. En av skipets offiserer kunne fortelle at ved ansettelse av ansatte til hotell-delen i skipet ble det under intervju spurt om de kunne synge, spille med mer. Da hadde de gode sjanser for ansettelse.

Jeg snakket med en av skipes offiserer om de korte landligge. Han fortalte at havneavgifter var dyre. Og det lønner seg for rederiet at passasjerene er, og trives om bord. Og selvsagt bruker sine penger i alle barer og kasinoer om bord, og ikke i land.

Nå finnes det noen få og mindre skip som seiler med lengre landligge, men de er stort sett beregnet for millionærer.

Og skipene blir bare større. Det største i dag Harmony of the Seas som tar 6780 passasjerer, og et mannskap på 2700.

I dag foretrekker jeg heller elvecruise med båter som har et passasjerantall omkring 100-130.

Asbjørn D. K. Eklo