Dagens leder

For en viktig jobb disse har gjort

Men dessverre, Foreningen mot stoff er ikke arbeidsledig med det første.
Debatt

Tidligere i år gikk folk mann av huse for å oppleve Marte Hallems kinofilm «I skyggen av oljeeventyret». Den sterke fortellingen om tingene som gikk over styr for deler av ungdomsgenerasjonen i Verdal på 80- og 90-tallet.

20 års kamp mot stoff-misbruk

Foreningen ønsker å bestå. – Der ute er det mange som har samme problemer som vi har hatt.

Denne virkeligheten er greit å ha i bakhodet om vi retter oppmerksomheten mot Foreningen mot stoff Innherred som i disse dager markerer sine første tjue år. For disse tingene henger sammen. Foreningen for de pårørende ble etablert nærmest i en kjedereaksjon i lokalsamfunnet, da alle mannet seg opp og gikk i lag for å finne en veg ut av det uføret som verdalssamfunnet kjente at de hadde havnet i.

Foreningen Mot Stoff Innherred markerer til uka sine første 20 år. Fra venstre Karin Rekve, Torill Elverum, Hanna Green og Else Nilsen.Foto: Tor Ole Ree

Det er kvinnene som har tatt den tyngste børa. Mødre til unge som havnet på kjøret. En mor i en håpløs situasjon. Som vil gjøre alt for sitt barn, men som også fikk oppleve mange svik fra sin nære. Som også fikk kjenne på fornedrelse og fordømmelse fra omgivelsene. Foreningen mot stoff ble en nødhavn, et pusterom der likesinnede kunne møtes for å dele bekymringer og erfaringer. Som åra gikk, ble de også et kunnskapssenter og ressurs for nærmiljøet. Den viktigste oppgaven har og er alltid det å være der for nye mødre, fedre, søsken eller partnere som opplever rusmisbruket nært seg.

Et samfunnsproblem. Rusmisbruket er et stort problem for den som havner i det, direkte eller indirekte. Det representerer også et omfattende samfunnsproblem, og myndigheter og hjelpeapparat famler til dels for å finne oppskriften som kan gjøre ting bedre. Er det først og fremst straffbart? Er det en form for sykdom? Eller er selvpåført hvor den enkelte burde tatt større ansvar for sitt eget liv? Lærde og ulærde strides. Det vil de nok fortsatt gjøre. Selv om det går i bølger vil rusproblemene være midt iblant oss, i større eller mindre grad. Nye misbrukere, nye pårørende.

Det vi i alle fall kan enes om er at det hjelper å snakke om det. Problemet forsvinner ikke om det ties i hjel. Holdningsskapende arbeid vil alltid være viktig. Det samme med det fellesskapet som kan bygges rundt misbrukerne, og ikke minst rundt de pårørende. I det bildet er jobben bare så vidt i gang for foreningen som nå fyller 20 år. Ikke minst derfor er det grunn til å trekke fram innsatsen og arbeidet som disse kvinnene har lagt ned. Det har vært, og er fortsatt like viktig!

(Lederkommentar i Innherred 26. oktober 2017)