Dagens leder

En høytidsstund på fredag ettermiddag

For å skape den gode stunda trengs det noen som samler på historiene.
Debatt

Da jeg satte meg på min faste plass på Levanger-kontoret fredag morgen lå den der, Levanger historielags årbok for 2017. Med en liten skriftlig hilsen fra Asbjørn Tingstad i skriftstyret, og et ønske om omtale i lokalavisa. Det skal vi selvsagt sørge for at de får over helga. I utforming er årets utgave likedan som den alltid har vært, det blå omslaget med gullskrift. Men innholdet er nytt. Gammelt nytt. Sånn som det skal være i en slik årbok.

Da jeg satte meg på min faste plass på Levanger-kontoret fredag morgen lå den der, Levanger historielags årbok for 2017.

Jeg er nok ikke den eneste som synes det er en liten høytidsstund når en får sette seg ned og bla i den lokale historielagsårboka. Det er en stor og gledelig interesse for lokalhistorien her på Innherred. Levanger historielag er ikke de eneste som hver eneste høst leverer en slik publikasjon. Vi har mange historielag med en skare skribenter som bruker av sin tilmålte tid til å grave seg ned i materialet på jakt etter gode fortellinger fra tidligere tider. Det er godt stoff, som vi kaller det i avisbransjen. Det kan jeg bekrefte til fulle da vi ser den store interessen for godbiter fra historien når vi velger å publisere slike på vår nettavis.

Fortjener skryt. Det er nok en viss fare for at jeg gjentar meg selv når jeg igjen løfter fram disse årbøkene. Men en god ting kan ikke gjentas for ofte. Det er all grunn til å skryte av dem som er bitt av lokalhistoriebasillen om som deler av sine kunnskaper med andre. Uten fortid ingen framtid, heter det i ordspråket. Det mer enn munnhell. Kunnskap om det som har skjedd kommer godt med når en skal ta beslutninger i dag. For min del setter jeg stor pris på lokalpolitikere som har denne ballasten når de argumenterer for sitt syn den ene eller andre vegen.

I godt lag. Jeg merker det med meg selv også. Det er ikke så dumt å tilegne seg gode historier fra det som har vært. Det er rett som det er at det kommer godt med. Men om jeg beskriver det som en høytidsstund å sitte og bla og lese litt i årboka på en fredags ettermiddag, så er det jo ingen ting som kan måle seg med den gode muntlige fortellingen. Når du sitter der i et godt lag og lytter til en god forteller, en som kan briljere med detaljene og gjerne dramatisere litt ekstra, da er det høytid da. Og for å skape den stunda trengs det noen som samler på historiene. Ære være dem for det.

(Lederkommentar i Innherred 28. oktober 2017)