– Nei, dette blir ikke noe signalbygg

En horisont-tyv, derimot, kan det kalles, mener landskapsarkitekt Gunnar Jarle Sorte.

Forslagene med blokker på 15 etasjer kan ikke i et lanskapsarkitektonisk perspektiv forsvares selv om de markedsføres som signalbygg, skriver Gunnar Jarle Sorte. Skisse: Trønderplan AS

Debatt

Plan- og utviklingskomiteen i Levanger har godkjent at man kan bygge to høyblokker på 15. etasjer på Moafjæra. Her benytter de blant annet begrepet signalbygg. Saken er ute på høring og derfor har jeg gjort en betenkning om det.

Betegnelsen signalbygg dukker stadig opp i diskusjoner og ideer om byutvikling. Det er uklart hva som menes med det. Første gang jeg husker det ble brukt var i samband med seilet i Molde.

Signal gis mange forklaringer i leksika. Gjennomgående så er hensikten med et signal å få oppmerksomhet for noe.

Som professor med en doktorgrad i landskapsarkitektur og en doktorgrad i formlære/miljøpsykologi er det naturlig for meg å fundere på hva signalbygg og signal betyr i en landskapssammenheng for Levanger.

Levanger har i dag mange bygg med gode arkitektoniske kvaliteter og en byplan som skaper fasinerende oppmerksomhet. Med dette kan vi hevde at Levanger i dag er rik på signalmomenter. Flotte signalmomenter finner vi også i kulturlandskapet. Gårder som gir oss signal om bruk av landet som vitner om kunnskap og samspill mellom bygd og landskap.

Mange byer kan misunne Levanger by med at man har klart å beholde den nære kontakten og samspillet mellom sjø og by. Her har vi ingen grå industrisone som bryter dette samspillet. Fra nesten alle synsvinkler i byen får vi signaler om dette fine samspillet by og fjord. Det er å beklage at siktlinjen fra Holbergs gate mot fjorden ble spolert. Mange opponerte mot dette inngrepet, men sterke næringslivsintresenter fikk det som de ville. La ikke dette skje en gang til. Jeg viser til det som er i ferd med å skje for kontakten mellom Sjøgata og havnemiljøet ved ferjeleie.

Så til Levangers nye bydel MOAN. Igjen får vi signaler om et fint Landskapsarkitektonisk samspill: Edsbottens sjøspeil, en grønn strandsone og en vel artikulert bebyggelse som også kommuniserer med jordbruksarealet rundt.

I sin tid fikk den Magneten mye ros for den lave plasseringen i landskapet. Ros kan også den senere Magneten få. Med sin lavmeldte profil så kviler den fortsatt godt i lndskapet og er heller ikke til hinder for sjøutsikten fra bl. a den tidligere E6.

Forslagene med blokker på 15 etasjer kan ikke i et lanskapsarkitektonisk perspektiv forsvares selv om de markedsføres som signalbygg.

Slike blokker på ca 50 m er i denne sammenhengen feil. De ØDELEGGER den eksisterende skalaen i bydelen Moan og fungerer som punkteringer av den mjuke horisonten som er karakteristisk for Levanger. Med andre ord de blir HORISONT-TYVER.

En planmessig god og romslig videreføring av en bebyggelse med maks 5 etasjer og med sikring av grønne miljøer er nok den beste signalsubstansen for Moan. En framtid og en byutvikling som blir god for de som bor der og de som besøker bydelen Moan. Det kanskje er ønskelig for de kommende Homo urbanis (bymennesket) å bli stablet opp i gigantiske himmelstrebende signalhus. Jeg tror at Homo sapiens (dagens vi) fortsatt i mange generasjoner kjenner et behov av å kommunisere med mennesker dyr og vegetasjon fra der vi bor.

«Ja fagre by ved fjorden, du er oss alle kjær.

Av alt hvad gjevt på jorden, du gjevest for oss er

(Kristen Mo)

Gunnar Jarle Sorte

Professor emeritus