Alle utbyggingsprosjekt er komplekse og i det ligger mange ting det må tas hensyn til. Form og innhold er klassiske element. Helhets-inntrykket må stemme med den eksisterende bebyggelse. Random-rådene til Trehusbyen må gjerne speile noe av de arkitektoniske kvalitetene som finnes der. Arkitektur og estetikk må gå i spann. For å få til det må politikerne tenke langsiktig- utnyttingsgraden av tomtene og byggehøyde - våge å ta kampen mot pengekapitalismen.

Eidsbotn er markant for de som kommer til bysentret sørfra. Det finnes historiske beskrivelser fra denne innfarten enten de kom kjørende med hest eller bil. «Landskapet her er mykje finare enn nærmare Trondheim. Jordsmonnet er betre, og dei snaue nesa med grunnfjell som strekkjer seg ut mot fjorden, er det ikkje så mange av her…»

Da Magneten ble etablert for om lag 30 år siden, fikk dette konsekvenser for Gamlebyen. Det var ikke mye utvikling å skryte av da kjøpmann Berg satte spaden i utmarka her nede. Så kan man mene mye om hvordan handelsstedet har utviklet seg. Det er det kommunen som må svare for.

Har det vært styrt utvikling eller tilfeldig utbygging? For om lag 10 år tilbake uttalte leder i Estetikkutvalget – Per Anker Johansen – at det estetiske hovedinntrykket av Moanutbyggingen i dag er «total mangel på helhetlig estetisk tenkning. De enkelte utbyggere har reist sine anlegg uten særlige tanker for det utvendige, men med betydelig satsing på funksjonalitet». Videre påpekes politikernes ansvar å sørge for helhetsløsninger. Spørsmålet er om utbyggingen har gått så fort – Berg jr. har også bygd ut inne i Trehusbyen – at politikerne har blitt løpende etter.

– Ingen tvil om at Moan har kommet for å bli. Det betyr i praksis at markedskreftene styrer og holder på å ta nuven av de folkevalgte, skriver Sveinung Havik. Foto: Torunn Beate Fasting

I samme tidsrom uttalte fylkeskommunens arealplanlegger – Karl-Heinz Cegla – at «området domineres av store parkeringsflater med opplevelsesfattige fasader». I likhet med Johansen etterlyser han en villet «utvikling» framfor dispensasjoner som har gitt tillatelse til å bygge en sammenhengende vegg av bygninger på flere hundre meter langsetter Eidsbotn.

Ingen tvil om at Moan har kommet for å bli. Det betyr i praksis at markedskreftene styrer og holder på å ta nuven av de folkevalgte. Denne nye bydelen har i dag det meste av sørvisfunksjoner – bortsett fra tjenesteyting som skole, barnehage og kulturinstitusjoner ifl vedtak i PUK (PS 52/17) – og når innbyggere/besøkende en vakker dag kommer ut av denne enorme salgsflaten på Magneten etter å ha travet over 40 - 50 000 kvm, løfter blikket og ser de to «skyskrapere» kaste sine skygger inn over gamlebyen. Vil vi det?

Bymuseet har lite til overs for det planlagte «signalbygget» ved Eidsbotn. «Sola skinn’ på deg så skuggen fell på meg, men graset er grønt for ælle».

Bymuseet i LevangerSveinung Havikleder