Det nærmer seg jul, og like sikkert som at ektemenn i de tusen hjem plages til å vaske huset, står den årlige øvelsen med innsparinger i helsevesenet for døra.
Etter 30 år i sykehuset med utallige skifter av direktører, mellomledere, styrer og helseministre som alle omorganiserer for å framstå handlekraftig, tror jeg selve omorganiseringene er hovedproblemet. Sikkert ikke hele, men en stor andel.
Et regneeksempel: 10 fagfolk sitter en hel dag i møte om omorganisering. Dette koster 20 - 30.000 i lønn pluss tap av helsetjenester på minst det dobbelte (pasienter venter eller sendes til de private - dyrt). Si at dette møtet koster helseforetaket 100.000 kroner. Hvis omorganiseringen genererer 500 møter, vil prisen for dette lett være 50 mill. Hvor mye var det egentlig vi skulle spare?
I tillegg kommer uro i organisasjonen som trolig koster like mye. Folk snakker med hverandre om alt det gærne som skjer i stedet for å snakke med pasientene som trenger det mer.
Som leder ville jeg hatt veldig klare tanker om hva som skal bli bedre, og grundig dokumentasjon for at det faktisk vil bli bedre, før jeg hadde turt å sette i gang en omorganisering hvor innsatsen er så mange millioner (så store summer at økokrim hadde fått ferten av blod hvis de hadde visst om det).
De som kaller inn til møter bør også være rimelig sikker på at det kommer noe fornuftig ut av det. Ellers er det misbruk av sykehusets penger, og viktigst, av de syke som fratas behandling.
Mitt forslag til innsparinger: Slutt å gå i møter. Og de som bare går i møter nå, finn på noe annet å gjøre, vask en rompe eller fjern en hemoroide eller sett inn en pacemaker.
20.11.17: Jeg velger å fjerne den siste ubetenksomme setningen, da Trønderavisa og Namdalsavisa har blåst opp denne setningen som en stor sak helt tatt ut av sammenhengen. Jeg beklager sterkt hvis noen føler seg støtt eller tar seg nær av det som sto på nettet i dag og sikkert på papir i morra. Jeg har bare lest den groteske overskriften da jeg ikke er abonnent.
Arne Holst Sollie
(Dette innlegget ble først publisert på Facebook, og er publisert her etter avtale med skribenten.)