For hva skal man ellers si hvis en så på den økumeniske gudstjenesten i Nidarosdomen den 31.oktober i år. Det handlet om Reformasjonsgudstjenesten til minne om Martin Luther, 500 år etter at han satte opp sine 95 teser om avlatshandel. Resultat: omveltning fra katolisisme til protestantisme – en revolusjon i europeisk kultur, kirke- og kristenliv. At seansen kalte seg økumenisk, var et uttrykk for et mål beregnet på samarbeide mellom alle religioner. (slik jeg skjønte det)

En fullsatt kirke, med kongefamilien til stede samt kirkens folk. Nidarosdomens praktfullhet overskygget biskopenes fargerike antrekk.

Nå skulle en tro at den kirkelige retorikken skulle handle om Martin Luther – men nei. I stedet ble det mest av «…hva tror du på?» slik jeg oppfattet det. Et aspekt ved dette er at det synes som om det er vedtatt (av hvem?) en gang for alle at islam er en religion på likefot med jødedom og kristendom. I toleransens navn tilber man samme gud. Men jeg vil hevde at Gud og Allah ikke er samme gud. Disse to forkynner diamentralt motsatt lære.

Derfor satt jeg med følelsen av at det åndelige siden av gudstjenesten var omvendt proposjonal med biskopenes fargerike bekledning.

Joda, Jesus Kristus ble nevnt flere ganger, det er riktig. Men Martin Luther hadde trodd at når den katolske vranglæren var blitt avskaffet, ville jødene omvende seg til sann protestantisk kristendom. Da det ikke skjedde, la han jødene for hat. På mange kors av den korsfestede, står det over hodet hans: INRI. Det betyr «Jesus fra Nasaret, jødenes konge».

Når forestillingen i Nidarosdomen valgte å tie om jødene, må en spørre hvorfor. Var det fordi noen kunne føle seg krenket? Israel og Midtøsten i dag er en heksesgryte av vold og drap fordi noen ser bort fra historien.

At mange av kirkens folk står i første rekke og bifaller Luthers antijødiske holdninger er sterkt å beklage. Det han skriver i sin bok «Von den juden» er både aggressivt og rystende, for ikke å snakke om det han skriver om holocaust. Dette sier mye om Luther, fordi han i begynnelsen var positiv til jødene.

Teologen Luther var en inderlig jødehater – og det burde bekymre kirkens folk. Han ville tvinge jødene til å fraskrive seg sin tro og jødiske identitet. Kirkens folk er vel klar over at vår kristendom kommer fra jødedommen.

Martin Luther ga god hjelp til nazistene. Bl.a. anbefalte han å brenne jødenes synagoger. På hans fødselsdato 10. november1938 ble 2676 synagoger og jødiske forsamlingshus brent. Dette kan leses i hans bok «Jødene og deres løgner.» fra 1543.

Ikke før var denne sendingen over før det smalt på Manhattan. Den usbekistanske jihadisten Sayfullo Saipov drepte åtte og såret elleve mens han pløyde seg nedover sykkelfeltet i lastebil, mens han skrek: «Allahu Akbar» (Allah er større) – ett av mange eksempler bare det siste året.

Det kan synes som at DNK (den norske kirke) har et stort forbedringspotensial.

Hvis det skulle vise seg at jeg har feil, eller ikke har skjønt noe, ber jeg om unnskyldning.