Et ofte brukt utbyggertriks er å vise byggeprosjekter fra langt hold og fotografert fra høyt nivå. Hensikten er da å minimalisere dimensjoner og høyder. Politikere har derfor etter hvert forlangt byggenes høyder i koter ( høyde over havet ). Disse er udiskutable.

HØYHUS: Dette bildet viser de planlagte høyhusene på Moan i et litt annet perspektiv. Ifølge Per Anker Johansen viser dette bildet at 15 etasjer faktisk er tre ganger så høyt som 5 etasjer. Skisse: Norconsult

Løvås mener at byggene bryter med bystrategien. Jeg spør da: Hvilken bystrategi? Etter mitt syn er de siste årene preget av så mange dispensasjoner og luftige planforslag at jeg er sterkt i tvil om det i det hele tatt finnes noen felles og retningsgivende strategi i det politiske miljøet. 5 etasjer i de eksisterende blokkene er allerede betydelig høyere enn det mange synes om. Nå spretter det fram politikere som synes at 15 etasjer «er spennende».

Politikere skal ta hensyn til vern av dyrkajord - de er pålagt å fortette - de skal gjerne være positive til utbyggere og næring, og de skal følge sine partiprogram. Byråkratene vet hva som er lov og ikke lov. Politikere har vi imidlertid valgt for at de skal representere sunn fornuft og oss som har valgt dem. De skal vurdere og prioritere helhetlig, og tenke litt lenger enn til neste valg. Hvis de ikke gjør det, har vi ikke bruk for dem. Da kan byråkratene like godt forvalte markedskreftenes ønsker.

Mye bra har skjedd på Levanger, særlig med park-anlegg. En overopphetet privat økonomi og markedskreftenes frie spill uroer meg. Jeg ønsker meg mer av politisk styring, ikke bare i boligbygging, men like mye i forhold til næring og trafikk, der svake eller manglende politiske initiativ skaper en konkurransevridning der gigantomanien råder. Det er ikke nok å vurdere tiltak som lovlige eller ikke lovlige. Det gjelder alle parti. Hvor skal vi hen, og hvem bestemmer vegvalget?

Det er vedtatt plan for stor boligbygging på havna i Levanger, og det annonseres omtrent daglig om byggeprosjekt (Sørlia- Skillelia- Åsen …..) samtidig som annonser om hus til salgs fyller avisene. Jeg har vanskelig for å se de påtrengende behov for høyhus.

Noen melder behov for såkalte «signalbygg». Da lurer jeg fælt på hva slags signal man i så fall ønsker å sende ut, for prisen blir ganske høy. Da mener jeg slett ikke pris i kroner og øre.

Jeg undres mer på hva vi ønsker med Levanger. Arbeider vi oss bort fra det særpreget som har satt Levanger på kartet i et krampaktig ønske om å bli lik noen eller noe? Selv om dobbel professor emeritus Gunnar Jarle Sorte bor på Moan, syns jeg at hans betraktninger omkring temaet høyhus må regnes å komme fra en meget habil person. Jeg lytter gjerne på ham. I likhet med ham er jeg sterkt imot høyhus på Moan. Estetisk krevende - stresser en allerede problematisk trafikk-situasjon - fremmedlegeme i det aktuelle landskap - presser utrolig mange mennesker inn på svært avgrenset område - hva med barn ?

Jeg appellerer til lokalpolitikernes gode skjønn og sunne fornuft. Dette har vi ikke behov for.

Per Anker Johansen