«Mens en leder i privat sektor kan konsentrere seg om å sørge for overskudd, er en offentlig leder avhengig av en bredere legitimitet.»

Hva er nå dette for teori? Er det slik å forstå at EL ut i fra sitt ståsted mener at overskudd er noe som kommer av seg selv, og at det følgelig er enklere å lede en privat bedrift kontra en offentlig virksomhet? Kan synes for at det er behov for litt oppdatering her: Forutsetningen for at en konkurranseutsatt privat virksomhet skal gå med overskudd er at det meste er på stell, og det betyr i praksis at en har sørget for å ha motiverte medarbeidere som arbeider meget effektivt, og betingelsen for å få alt dette på plass er at lederen både evner og er villig til å ta de belastningene som kreves for å gjennomføre omfattende omstillinger.

Og i dette bildet er det irriterende for oss med bakgrunn i privat sektor å observere alt jamret som gjerne oppstår selv ut fra små endringer i skjermet sektor. I SSB var det kun snakk om en intern omorganisering, som syntes velbegrunnet. (Ingen skulle miste jobben og alle beholdt lønnsnivået.)

Og i en stor virksomhet som Innherred Sykehus er det utenkelig at det ikke skulle finnes store muligheter for effektivisering. Og bare så det er sagt: Jeg har ingen mening om forslagene som har skapt så mye støy de siste dagene er formålstjenlig. (Tør nå likevel å antyde at legestanden kan være tjent med å holde seg på et saklighetsnivå.)

Og EL har flere oppsiktsvekkende påstander på lager, blant annet at omstillinger i offentlig sektor ofte ikke er rasjonelt begrunnet, men at dette gjøres rett og slett fordi det er på moten!? Vel, jeg vil nå påpeke at det foreligger en rekke utredninger som konkluderer helt annerledes, og som dokumenterer et stort behov for effektivisering av offentlig sektor. (Perspektivmeldingen.)

Og her kan vi glede oss over at det er mange eksempler på at det er fullt mulig å finne bedre løsninger, og nevner i så måte både Posten og Skatteetaten.

Sigvard K. Gilstad