Var det en ulykke for Levanger by at vi fikk fredningsbestemmelsene?

Riksantikvaren sa at om fem til åtte år ville Levanger skinne som en rubin. Det er nå gått seks år, registrerer Asbjørn D.K. Eklo.
Debatt

Forleden dag var jeg på Stjørdal, og på det nye kjøpesenteret midt i sentrum av byen. Kjøpesenteret var vel som de vanlige, men det som imponerte meg var at all bilparkering var lagt under bakken.

Stjørdal har valgt den politikk at de ønsker kulturhuset, butikker og offentlige kontorer i sentrum, og bilene settes inn i parkeringshus under bakken.

Kan vi gjøre noe slikt i Levanger sentrum,- neppe,- eller.

Vi er bundet opp av en kommende «Kulturmiljø-kulturlag og bebyggelse» og en noe mildere form «Kulturmiljø-kulturlag».

Dette er utarbeidet av Riksantikvaren for over seks år siden og det er meningen er at dette med tid og stunder skal bli en freding av et større byområde i byen og et mindre parti i byen med noe mildere krav, hvor det enkelte kulturminne ikke nødvendigvis er fredningsverdig i seg selv, men sammen- setning, mangfold og helhet er viktig. Og til slutt en tredje del av sentrum hvor all bebyggelse skal helt utenfor all freding.

Er det noen som forstår dette? Jeg forstår det ikke. Men skal forsøke å gi en forklaring ut fra de papirer jeg har liggende fra Riksantikvaren.

En stor del av byen skal fredes. Fra Bakkegata i syd, langs Kirkegata til Grøns gate hvor det grønne feltet (fredes) går opp Haakon den godes gate. Bukter seg inn halve kvartalet ved Betania til Sverres gate til Jernbanegata. Tar med Nedre torv og to av husene (Grådahl og Alstad). Opp igjen i Jernbanegata til Tordenskjolds gate. Hele Kirkegården og helt ned til elva.

Så kommer den delen som har en noe mildere form (forklart ovenfor). Det gjelder husrekken langs Kirkegata mot Stadionparken til Grøns gate. Så all bebyggelse fra Håkon den godes gate helt til Jernbanen inklusive alt som eies av COOP, Betania og ned til Jernbanen.

Så kommer resten av byområde som ikke omfattes av fredningsbestemmelsene. Hele Halsanveien opp til Bakkegata og alt som tilhører Sykehuset og Levanger Videregående skole. Alle hus mellom Jernbanegata (bortsett fra de to nevnte tidligere). Hele Jerikokvartalet og de syv første hus i Tordenskjolds gate. Hele Indre og Ytre havn.

Og noe interessant er at bryggeretten fra ferjeleiet til Dampskipsbrygga er fritatt for freding Vi har nettopp sett en tegning i Innherred med nye boliger mot sjøen. Alt her er fritatt fra all form for freding bort til Dampskipsbrygga.

Dette ble ganske komplisert. Var det en ulykke for Levanger by at vi fikk fredningsbestemmelsene? Kunne ikke et ansvarlig bygningsråd vist til strenge bestemmelser om at fasader, vinduer, vindusomramminger skulle være slik de var opprinnelig og at dette kunne lages kontrolleres og godkjennes av et kommunalt oppnevnt bygningsråd. Finansieres fra restaureringsfondet.

Det har vært flere uheldige episoder med fredingsbestemmelsene. Minst to forsikringsselskaper har lagt på en betydelig forsikringspremie til huseiere med begrunnelse om at huset er fredet og del vil bli større kostnader ved skade.

Dette er bedrageri. Ingen hus i Levanger er fredet, men forsikringselskapene lurer godtroende huseiere.

I dag er det bare Levanger Jernbanestasjon og lokomotivstallen som er fredet i sentrum.

Kan vi gjøre noe som de gjør i Stjørdal? Kan vi få et sentrum med butikker igjen?

Først må det gjøres noe med gjennomkjørinsgata «Kirkegata». Jeg har i tidligere innlegg nevnt flere ting som kan gjøres for at bilene i stedet kan kjøre E-6.

Kan vi grave opp torvet, Nedre Park, og Nedre torv og lage parkeringsplasser under bakken. Kan vi ofre et kvartal. Rive hele kvartalet og bygge et varehus?

Da vil butikkene komme igjen.

Riksantikvaren sa at om 5- 8 år ville Levanger skinne som en rubin. Det er nå gått 6 år og det er ingen ting som tyder på, at Levanger vil skinne som en rubin i de nærmeste årene heller.

Nå ble det lite om høyhus på Moan i følge overskriften. Men saken er vel den at Berg Eiendom bruker dette som et pressmiddel. For eieren av Mo gård er fult klar over at noe dyrkbarjord må gå på beskostning av byutvidelse Sør, etter hvert.

Asbjørn D.K. Eklo