Brukermedvirkning: «Et skritt på rett veg»

Debatt

Formuleringen «Et skritt på rett veg» ble brukt av redaktøren i hans lederartikkel i «Innherred» for 30. november, hvor han omtaler Verdals-ordførerens initiativ i siste formannskapsmøte:


«Rådmannen bes legge fram sak til politisk behandling som inneholder en helhetlig og spisset strategi for rapportering, informasjon, kommunikasjon og samhandling mellom politisk og administrativt nivå for gjennomføringen av investeringsløftet i økonomiplanperioden 2018-2021. Innbygger- og ansattefokuset vektlegges tungt i saken».

Med skarp innsikt og penn analyserer og kommenterer redaktøren bakgrunnen for ordførerens initiativ.

Honnør til en redaktør med innsikt og oversikt!

Honnør også til ordføreren for hans initiativ!

Det gir forhåpning om at Verdals befolkning i framtida i større grad enn hittil kan få et ord med i laget, - ikke bare som aktører ved stemmeurnene under valg, - men også som aktive, samfunnsbevisste borgere som ønsker å benytte sin adgang til lokaldemokratisk medvirkning i de kommunale styringsprosessene, - slik loven gir befolkningen en klar rett til i endel sammenhenger.

Kommunenes utforming av helse- og omsorgstjeneste er eksempel på et forvaltningsområde hvor kommunene ved lov er pålagt å sørge for at representanter for pasienter / brukere / befolkning blir involvert og hørt i utformingsprosessen, - jfr. «Helse- og omsorgstjenesteloven» §3-10.

Som talerør for de eldre og omsorgstrengende har de samarbeidende pensjonistlaga i bygda et særlig sterkt fokus retta mot den lovbestemte brukermedvirkningen i eldreomsorgen.

Befolkningens rett til medvirkning, - særlig på systemnivå, - er fram til nå kraftig undervurdert, - nærmest neglisjert fra ansvarlige kommunale aktørers side.

Pensjonistlaga har forventninger til at det forslag til strategi for kommunikasjon og samhandling som rådmannen er bedt om å legge fram, vil gi grunnlag for en lenge tiltrengt forandring på den forsømmende praksis som er innarbeidet i kommunen.

Laga har tillit til at rådmannen vil være nøye med å legge intensjonen i relevant lovverk tilgrunn for sitt arbeid, slik at brukermedvirkningen innenfor kommunens eldreomsorg også på systemnivå kan blireell og i samsvar med Stortingets forutsetning.

I tilfelle vil rådmannen bringe lokaldemokratiet, - herunder eldreomsorgsforvaltningen i kommunen, - «et skritt på rett veg».

Fra kommunens side har det vært sparsomt med åpen informasjon om de rettigheter som befolkningen etter gjeldende lovverk har til aktiv medvirkning i eldreomsorgen.

Pensjonistlaga finner det formålstjenlig å bidra med en kortfattet systematisk gjennomgang, slik at befolkningen har en viss kunnskap om hvilke rettigheter man faktisk har.

Laga ser forøvrig ikke bort fra at også toneangivende administrative og politiske aktører i kommuneapparatet kan ha nytte av en påminnelse om hvilke forpliktelser de har overfor befolkningen på dette området.

DEFINISJON. Brukermedvirkning innebærer at brukere av omsorgstjenester, - og på deres vegne også pårørende og andre som arbeider for å ivareta brukernes interesser og rettigheter, - gjennom å få komme til orde og bli hørt, - gis anledning til å påvirke utformingen av det tjenestetilbud som kommunene tilbyr såvel den enkelte som befolkningen generelt.

Brukermedvirkning i helse- og omsorgstjenesten forutsettes å skulle utøves på tre nivå, - individnivå, tjenestenivå og systemnivå, - hvor hvert av nivåene er regulert av egne lovverk som kommunene skal følge.

1. Individnivå. Aktuell lovhjemmel er «Lov om pasient- og brukerrettigheter», som slår fast at «Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient og bruker. Det skal legges stor vekt på hva pasient og bruker mener ved utforming av tjenestetilbudet etter Helse- og omsorgstjenesteloven.»

Tjenesteyter, - d.v.s kommunen har plikt til både å informere brukeren om hans rettigheter og å involvere ham aktivt i utformingen av det tilbud han trenger. Tjenestene skal ta utgangspunkt i brukerens egne mål.

Brukermedvirkning innebærer at brukeren / hans pårørende betraktes som en likeverdig partner i diskusjoner og beslutninger som angår brukerens problem. Med andre ord: Kommunens fagkompetanse og brukerens oppfatning skal utfylle hverandre.

Retten til individuell plan ved behov for langvarige og koordinerte tjenester hjemles også i «Pasient- og brukerrettighetsloven».

Brukermedvirkning på individnivå har i seg selv en egenverdi, - en terapeutisk verdi for brukeren som ikke bør undervurderes, og er et virkemiddel til å forbedre og kvalitetssikre omsorgstjenesten.

En pasients/brukers medbestemmelsesrett går faktisk så langt at han kan motsette seg den helsehjelp kommunen anbefaler, - d.v.s. han har rett til å «foreta dårlige valg» i forbindelse med helsehjelp, - f.eks. når det gjelder medisinering, næringsopptak, hygiene, m.m.

I dette forhold ligger en potensiell «sovepute» for det tjenesteytende helsepersonell.

Ansvarsforholdet er imidlertid klart: Foretar en pasient/bruker etter helsepersonellets oppfatning «et dårlig valg», er det etter «Pasient- og brukerrettighetsloven»'s §4-1 helsepersonellets klare plikt å gi nødvendig informasjon om hva som kan bli følgene av ikke å motta den anbefalte helsehjelpa, og å forsikre seg om at pasienten/brukeren har forstått dette.

Helsepersonellets ansvar omfatter også å vurdere om pasienten/brukeren fullt ut er istand til å forstå sin egen situasjon og sitt eget beste (§4-3).

For Verdal kommunes vedkommende velger vi å betrakte eldreomsorgen på individnivå som gjennomgående god, - takket være den store og ansvarsfulle innsats som ytes, spesielt av de ansatte på golvet.

På grunn av knapphet på kapasitet i sykeheimstilbudet blir vi imidlertid fra tid til annen vitne til at enkeltindivider blant de aller svakeste av de eldre ender opp i en fortvilet situasjon hvor økonomenes/de budsjettansvarliges argumenter i realiteten går foran fagkompetansens, - og hvor brukernes mulighet for tildeling av en høyst berettiget sykeheimsplass, - mot alles ønsker rett og slett blir avhengig av at plass blir ledig som følge av at noen dør.

At det forholder seg slik, bekreftes bl.a. av erfaringer som pensjonistlaga's ressursgruppe til hjelp for vanskeligstilte eldre med jevne mellomrom høster under sin besøksvirksomhet.

Kommuner som på grunn av bevisst knapphet på sykeheimsplasser etterlater omsorgstrengende eldre i en mental tilstand av angst, frykt, fortvilelse og håpløshet i livets siste fase, oppfyller etter pensjonistlaga's oppfatning etisk sett ikke lovens krav til en forsvarlig og verdig eldreomsorg.

Uten tilstrekkelig kapasitet kan en kommune ikke påberope seg å ha eldreomsorg av fullgod kvalitet totalt sett.

2. Tjenestenivå. På tjenestenivå reguleres brukermedvirkning i «Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten». For eldreomsorgens vedkommende er retningslinjene spesielt retta mot forhold og rutiner i sykehjem og boliger med heldøgnsomsorg, - f.eks. for demente.

Hovedsiktemålet er å bevisstgjøre ledersjiktet i kommunenes omsorgstjeneste på at pasientenes, brukernes og de pårørendes erfaringer skal benyttes til generell forbedring og kvalitetssikring av tjenestene og omsorgen i institusjonene.

Det kan f.eks. gjelde generelle rutiner hva angår stell, pleie, hygiene, stå-opp og legging, bespisning og ernæringsforhold, lufting, mental stimulering og fysisk aktivisering, sosiale og kulturelle tilbud, miljø- og bygningsmessige forhold.

Aktuelle aktører til å utøve brukermedvirkningen på pasientenes og brukernes vegne er pårørendeforeninger, samarbeidsutvalg, brukerråd.

For Verdal kommunes vedkommende ble det, - etter hva pensjonistlaga har forstått, - fra 1.1.2017 oppnevnt et rådgivende samarbeidsutvalg ved hver av kommunens to sykeheimer. Ingen av dem synes sålangt være kommet i funksjon.

I samarbeidsutvalga er forholdet mellom kommunens og brukernes representanter forutsatt å skulle være 7:2, - noe som etter pensjonistlagas oppfatning utgjør kun en kosmetisk brukerrepresentasjon uten reell innflytelse.

Laga har derfor i eget skriv reist forslag om at Verdal kommune erstatter sine samarbeidsutvalg med brukerråd etter mønster av Trondheim kommune, som gjennom mange år har høsta meget god erfaring med dette.

Brukerrådene i Trondheim er basert på stor grad av tillit mellom kommunen og brukersida, og er bygd opp med brukerrepresentantene i flertall.

Pensjonistlaga i Verdal har forståelse for at kommunen ønsker å vinne erfaring med om deoppnevnte samarbeidsutvalga har livets rett før andre alternativer vurderes.

Pensjonistforeningene i Verdal har forventninger om at de blir tatt på alvor når framtidas eldreomsorg skal utvikles. Her er ordfører Bjørn Iversen og Øystein Lynum (t.h.), leder i Verdal pensjonistlag, i en samtale under et fellesmøte på Arken for alle pensjonistforeningene i Verdal. Foto: Roger M. SvendsenFoto: Roger M. Svendsen

3. Systemnivå. På systemnivå reguleres kommunenes plikt til å sørge for brukermedvirkning i «Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester» §3-10:

Kommunen skal sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utformingen av kommunens helse- og omsorgstjeneste.

Kommunen skal sørge fore at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester omfattet av loven her, etablerer systemer for innhenting av pasienters og brukeres erfaringer og synspunkter.

Helse- og omsorgstjenesten skal legge tilrette for samarbeid med brukergruppenes organisasjoner og med frivillige organisasjoner som arbeider med de samme oppgaver som helse- og omsorgstjenesten.

Formålet med loven er å sikre befolkningen rett til på systemnivå å bli hørt, - uttrykt på folkelig vis: - ha et ord med i laget, - når det gjelder hvordan helse- og omsorgstjenesten i kommunen skal utformes.

Det gjelder bl.a. overordna spørsmål som:

Hvilke tjenester skal kommunen tilby? Hvilke institusjoner er det behov for?

Hvor skal institusjonene lokaliseres, - desentralisert eller sentralisert stordrift?

Hvilken faglig kompetanse bør systemet bygge på?

Hvilken kapasitet skal systemet ha?

Brukermedvirkningen på vegne av pasienter og brukere på systemnivå kan f.eks. skje ved hjelp av brukerråd, referansegrupper og meningsberettigede organisasjoner, - gjennom formelle møter, offentlige høringer og annen planleggingsdeltagelse.

For Verdal kommunes vedkommende har den lovbestemte plikten til å involvere befolkningen i brukermedvirkning på systemnivå i helse- og eldreomsorgsutformingen vært svært lite påaktet de senere åra.

Planleggingen av det nye helsehuset og nedleggingsdisposisjoner foretatt i prosessen omkring dette er ferske eksempler på tunge tiltak som er igangsatt / gjennomført med hastverk og uten at det er innkalt til lovbestemt brukermedvirkning.

Lovunnvikelsen tjener en kommune til liten ære som liker å fremheve seg som vertskommune utpekt av nasjonale myndigheter som «Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester».

Det fremheves fra kommunalt hold at endel informasjonsmøter i tilknytning til tjenester og planer omkring det nye helsehuset er avvikla i kommunal regi, - hvilket er udiskutabelt positivt i og for seg.

Imidlertid, - å informere befolkningen om allerede fattede beslutninger og vedtak har ingen ting med brukermedvirkning å gjøre.

Brukersida har så langt måttet nøye seg med å komme til orde vesentlig ved eget initiativ, - gjennom tallrike avisinnlegg fra meningsberettigete, velorienterte borgere, og under flere åpne folkemøter arrangert av de samarbeidende pensjonistlaga.

Formell brukermedvirkning i omsorgsutformingen initiert av kommunen i samsvar med intensjonen i «Helse- og omsorgstjenestelovens» §3-10 kan sålangt konstateres særdeles forsømt, - nærmest fraværende i Verdal.

Som ideelle organisasjoner i målretta arbeid for den eldre del av befolkningen beklager de samarbeidende pensjonistlaga sterkt det anslag mot lokaldemokratiet i bygda som den innarbeidete forvaltningskulturen i virkeligheten har utgjort.

Hva angår framtida, stiller laga forventninger til en oppfølging av Lovens klare intensjon og målsetting:

Obligatorisk brukermedvirkning gjennom ryddig og konstruktiv samhandling mellom kommuneforvaltning og befolkning.

Etter fullmakt for de samarbeidende pensjonistlaga i Verdal.

Johs Bjørgvik

Sekr./ Verdal Pensjonistlag.