Dagens leder

En plass for å mene, for tro og for tvil

Jeg har sansen for folk som tør og mene, og som også står opp for det og forsvarer sine meninger om det begynner å blåse litt.
Debatt

Jeg har ikke hatt for vane å gå i kirken på julaften. For mange er jo dette en tradisjon. Men jeg vokste ikke opp med den. De siste årene har det likevel blitt en del kirkebesøk på julaften. Selv om jeg definerer meg selv som en ikke troende, klarer jeg å finne min plass og få et personlig utbytte av disse julegudstjenestene. Det er nok delvis fordi jeg av natur er nysgjerrig, og jeg er alltid spent på hvilken form og med hvilket innhold ulike prester velger å presentere julens budskap.

Med årene har jeg også kommet fram til at jeg tror det har en verdi for oss som folk å ha slik tradisjoner å samle oss rundt. Det forutsetter at vi kan gjøre våre individuelle valg. At det er vi selv som bestemmer om vi ønsker å være der eller ikke. Tvang burde ha lite med religion og trosutøvelse å gjøre, selv om historien er full av eksempler på nettopp det.

Mene og tro. Jeg har sansen for folk som tør og mene, og som også står opp for det og forsvarer sine meninger om det begynner å blåse litt. Jeg synes det er for lite av det i dag. For mange, som burde deltatt, velger å sky debattarenaene fordi de ikke ser seg tjent med å være der. På den måten blir det lett en skjevfordeling der meninger som egentlig ikke har veldig oppslutning blir de dominerende. Det er ikke bra om det blir sånn. Vi kan komme til å lure oss selv på den måten.

At jeg har sans for meninger og de som står for noe er også grunnen til at jeg kan ha utbytte av en god tekst framført av en prest under en gudstjeneste. Det ligger også til grunn for at jeg personlig liker samtaler og diskusjoner med prester jeg har kontakt med i ulike sammenhenger. Slik jeg kjenner dem, er det ikke skråsikkerheten som preger dem. Heller en søken mot det de oppfatter som det beste i livet og mellom folk. Det blir mer utfordrende på den måten, enn om svarene på alle spørsmål lå i boken med stor «B». Jeg synes det er en styrke å ha rom både for tro og tvil.

Nysgjerrigheten. Jeg ønsker meg flere arenaer rundt oss som gir oss muligheter til å utfordre hverandre, der vi tåler å ta diskusjonene, lytte til argumentene og bryte meningene. Her kan kirken spille en større rolle om den velger å henvende seg spørrende til de nysgjerrige som alltid er på leit, enn med skråsikkerhet mot dem som alltid vet og som aldri viser noen tvil.