Troen på gud og meg selv. Kraften jeg ikke holde i hånden, men jeg vil ikke miste den.

Denne kraften gir meg evnen til å møte hver dag som sin egen dag. Jeg kommer over dagen i går.

Selv om den siste natta var den verste, vil jeg våkne opp med et smil og en god følelse.

Hvor finner jeg den styrken til damen som bor alene i et helt nytt samfunnet? Jeg spør meg selv hver gang jeg føler meg svak.

Jeg husker historien om hva den vise kineseren pleide å gjøre. Sporene etter sprekkene i glasset ble limt med gull. Leksjonen var at mannen skulle lege sine sår, men ikke skjule dem. Fordi de var kilden til hans styrke og visdom.

Å være sterk betyr ikke å tenke på «HVA VIL FOLK SI». Men hva du skal si når du ser deg selv i speilet.

Jeg mistet mange ting fordi jeg var svak, fordi jeg var redd for hva folk skulle si og tenke om meg. Jeg har hatt mindre gode perioder. Jeg kunne sitte for lenge i sengen og tenke at jeg er svak og ikke fortjener å leve. Jeg har tenkt at jeg er en dårlig person, en som ikke kan noe. Men hver gang har jeg funnet en måte å våkne opp igjen – og det med et smil og en god følelse.

I dag møter jeg ikke mine problemer som før. Jeg sitter ikke lenger på sengen og gråter om noe jeg ikke kan endre.

Nå bruker jeg min tro og kraft på å stoppe meg selv og si at jeg ikke er svak. Med tiden skal alt bli bra og godt. Jeg vinner meg selv tilbake. Jeg skal si «Ha det» med et stort smil og skal ikke se meg tilbake. Den døra som jeg en gang åpnet bør ikke åpnes igjen.

Jeg skal likevel alltid huske den vanskelige tiden og hvordan kunne jeg kom over den. Det var den gangen jeg satt foran havet og gråt og fortale hvor mye jeg savnet min mamma, hvordan jeg trengte å sitte i fanget hennes og gjemme meg fra livet.

Min tro har kommet tilbake til mitt hjerte. Den minner meg om at jeg er sterk og greide å komme over det verste. Og mamma skal alltid være med meg og passe på meg og be til GUD om å ikke gi opp på meg.

Jeg skal si at jeg har mitt eget liv, og at jeg har ansvar for min lykke og min tristhet. Det som folk skal tenke og si om meg, skal jeg selv definere.

Jeg har bodd i et samfunn hvor det viktigst ting var «HVA SKAL FOLK SI». Men i dag har jeg en flott mulighet og bor i et samfunn hvor jeg ikke må tenke på det. Å følge min egen vei, uten å vende meg til noen. Og jeg kan si med tillit; «Jeg bryr meg ikke om hva vil folk si!».

Reem Alatasi

Flyktning fra Syria. Bosatt i Verdal. Utplassert på språk- og arbeidstrening i lokalavisa.