Når teknologien ikke fungerer

Velferdsteknologi kan ikke erstatte menneskelig kontakt og hjelp, poengterer Anja H. Helland i dagens leder.
Debatt

Velferdsteknologi: «Teknologi som kan bidra til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne.» (NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg»).

Sintef sier samtidig i sin strategiske satsing at «Det er viktig at velferdsteknologi ikke blir brukt som erstatning for omsorg og tilsyn, og at personens medvirkning blir ivaretatt.»

Gir store muligheter. Velferdsteknologien kan gi store muligheter for å gi en tryggere og enklere hverdag, både for brukerne og de som hjelper dem. Det er mye spennende på gang rundt omkring i landet, med stadig nye prosjekter under utprøving. Og ikke minst så er det tvingende nødvendig med økt fokus på dette, all den tid det blir flere eldre og mindre penger å bruke på dem.

Så er det da samtidig noe usigelig trist og uverdig over det når velferdsteknologien enten ikke fungerer eller de den er ment for ikke greier å bruke den. I det siste har vi hatt et par tilfeller lokalt som illustrerer dette. Som i høst da fylkesmannen varslet om tilfeller ved Stokkbakken omsorgssenter i Åsen, hvor en beboer ikke greide å låse seg inn på sitt eget rom med det nye nøkkelsystemet, men ble liggende på gangen.

Når det ikke fungerer. Og som i historien om 93 år gamle Laura, som vi skrev om i lørdagens avis, og som i dag bor i omsorgsleilighet.

– Ustabile alarmer gir falsk trygghet

Laura Liaklev (93) har opplevd flere ganger at trygghetsalarmen ikke fungerer.

Selv om de pårørende lenge har ønsket sykehjemsplass. Her er hun avhengig av hjelp til det meste, og må benytte seg av trygghetsalarm blant annet når hun må på do om natta.

Det er ikke det alarmen egentlig er tenkt for, men som de pårørende selv sier: Hvilken annen mulighet har hun?

Man gjør seg på den ene siden i stor grad avhengig av teknologien, og samtidig skal den ikke erstatte menneskelig kontakt og hjelp. Det kan være en hårfin balansegang. Slik man kan få inntrykk av i saken til Laura. For når trygghetsalarmen ikke er trygg lengre står man egentlig bare igjen med et dårligere tilbud til en pleietrengende 93-åring.