«Å fortelle 14-15-åringer at de bestemmer over sin egen kropp høres kanskje grunnleggende ut, men det er det ikke»

Den lokale ungdomspresten tar #metoo inn i konfirmasjonsundervisningen.
Debatt

Da #metoo-kampanjen kom i oktober 2017 virket det som at den hadde ligget og vaket under overflaten i noen år. På flere måter hadde den det også.

Me too, som et uttrykk for erfaringer med sexovergrep, seksuell trakassering eller seksuelt uønsket oppmerksomhet, startet med den afroamerikanske aktivisten Tarana Bruke på det sosiale nettsamfunnet MySpace i 2006. Utrykket spredte seg som ild i tørt gress først i oktober 2017. Da skrev den amerikanske skuespilleren Alyssa Milano en twittermelding der hun oppfordret de som hadde vært utsatt for seksuell trakassering til å svare på hennes twittermelding med ”Me too”. Slik begynte ballen å rulle og en rekke anmeldelser kom inn. Med #metoo-kampanjen kom debatt, med debatt kom synliggjøring, og med synliggjøring kom avsløringer og anmeldelser. På denne måten fungerer sosiale medier godt, når de kan synliggjøre og avsløre for rettferdighetens sak.

På godt og vondt selvsagt, men i #metoo-kampanjen har sosiale medier vært viktig, skriver Gaute Aurdal i dagens livssynspalte. Foto: REUTERS/Lucy NicholsonFoto: LUCY NICHOLSON, Reuters

Kampanjen er aktuell i Norge, blant annet fordi Trond Giske trekker seg som nestleder i Arbeiderpartiet og som leder av Arbeiderpartiets finansfraksjon (dersom det er stortingsgruppens ønske). Årsaken er klager fra jenter som mener de er blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, og på grunn av press fra media som fulgte i kjølevannet av klagene. Det skal ikke alltid så mye til før slike saker kommer til overflaten. Særlig hvis det er mye maktkamp i partiet. Da kan rykter og anklager være et kraftfullt virkemiddel for å fremme andre sine interesser. I dette tilfellet virker det ikke som at kritikken har vært grunnløs. Varslingene måtte derfor få konsekvenser for nestlederen. Arbeiderpartiets likestillingsprofil blir skadet i slike saker. Majoriteten av velgerne til Ap er også kvinner. Om det skal fortsette slik må det bli orden i saker som dette. Nå som Giske trekker seg fra verv i Ap oppleves det som et steg i riktig retning.

Det viktigste ved #metoo kampanjen ligger likevel ikke bak oss, men foran oss. Hver dag blir jenter og gutter utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet. Alle arbeidsplasser, organisasjoner, studiesteder, og foreninger bør bruke tiden nå til å se på egne holdninger og strukturer. Er det lett å melde inn saker om uønsket seksuell oppmerksomhet? Er det åpenhet og trygge rom for å snakke om det, eller prøver vi å skyve unna slike saker? Å ha et bevisst forhold til holdninger, og å legge til rette for gode varslingssystemer er viktig forebygging. Samtidig handler seksuell trakassering i arbeidslivet ofte mer om makt enn om sex. Riktig organisering og maktfordeling er derfor viktige forebyggingstiltak.

Jeg mener at noe av det viktigste vi kan gjøre før ungdom blir voksne er å lære de å sette grenser for sin egen kropp. Jeg går hit, ikke lenger, og det må du respektere. Det vil alltid finnes mennesker som ikke vet hvor andres grenser går, derfor er det mer effektivt å utruste unge til å bli sjef i eget liv enn å forvente at andre skal vite hvor dine grenser går.

I løpet av konfirmasjonsåret har vi 1 time med undervisning om sex og grensesetting. Det viktigste jeg sier til konfirmantene er at de bestemmer over egen kropp og at de skal forvente at andre mennesker respekterer deres grenser. I fjorårets time så vi deler av en SKAM-episode og diskuterte i hvilken grad grensene til de ulike personene ble respektert. Slike case tror jeg er med på skape en sunn bevisstgjøring og respekt for egne og andre sine grenser. Å fortelle 14-15 åringer at de bestemmer over sin egen kropp høres kanskje grunnleggende ut, men det er det ikke. Det tar tid å bli sjef i eget liv.

I kirken som i andre arbeidsplasser er det viktig å jobbe med dette. Jeg kunne ønske meg at kirken var enda mer på banen enn det den har vært til nå. Å ta parti med undertrykte er viktig for kirken. Da Jesus reiste seg i synagogen i Nasaret og fortalte om sitt oppdrag valgte han en tekst fra profeten Jesaja. Han talte om det gode budskap for de fattige, om at fanger skal få frihet og at undertrykte skal settes fri (Luk 4,18). Tekster som dette kan motivere oss til å jobbe mot seksuell trakassering.

Som ung prest har #metoo-kampanjen lært meg at seksuell uønsket oppmerksomhet kan forekomme overalt. Dette skal ikke gjøre meg paranoid, men bevisst. Tydelige grenser er derfor viktig for å skape trygge rom. Det er jeg bevisst på.

Noen liker å si at ting var bedre før. Når det gjelder åpenhet om seksuell trakassering har jeg mine tvil. Der tror jeg vi er flinkere i dag. Sosiale medier er noe de fleste unge er en del av. På godt og vondt selvsagt, men i #metoo-kampanjen har sosiale medier vært viktig. Alle som ønsket kunne sende en melding og være en del av den samme verdensvide #metoo-grasrotbevegelsen. Denne kampanjen er fra folket, ikke fra toppen. Den har skapt debatt, synliggjøring og avsløringer på viktige områder, og nå begynner vi å se resultatene.

Gaute Aurdal

Menighet- og ungdomsprest i Levanger og Skogn