(Leder i Innherred 18. januar)

Sist uke startet endelig Levanger og Verdal kommune arbeidet med å få på plass handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Disse handlingsplanene skal bidra til at kommunene har enda større fokus på vold og overgrep, og at berørte får et tilrettelagt og helhetlig tilbud.

Planene har ligget klar fra regjeringens side i tre år allerede, så det er på høy tid at vi får det på plass. Vold i nære relasjoner utgjør en stor samfunnsøkonomisk kostnad. Nærmere bestemt mellom 4,5 og 6 milliarder kroner årlig.

Tap av livskvalitet. Det er et samfunnsproblem og et folkehelseproblem som kan medføre betydelig fysiske og psykiske problemer. Men det aller viktigste: Vold og overgrep får først og fremst følger for den som rammes.

Deres tap av livskvalitet kan ikke omregnes til tall i et samfunnsøkonomisk regnskap. Det er derfor utrolig viktig at kommunene står rustet i alle ledd til å forebygge, opplyse, avdekke og hjelpe. Det er viktig at det finnes tilfredsstillende hjelpetiltak, både for dem som er rammet og for voldsutøveren. De som utøver vold ofte har vært utsatt for det samme selv. Det blir en negativ runddans som må stanses.

Alle bør være med og bidra. Men enn så bra det nå er at kommunene er i gang med dette, så kan de ikke gjøre alt arbeidet alene. Her kan alle være med å bidra. For det bor mennesker i vårt lokalsamfunn som opplever vold, fysisk og psykisk. Vi møter dem i nabolaget, på jobb, på fotballkamp og i barnehagen. Barn og voksne, kvinner og menn, som ikke har det trygt hjemme hos seg selv. Og det forekommer i alle kulturer og i alle samfunnslag. Det er ingen «quickfix». Men hvis alle på hver vår måte kan bidra til et litt mer inkluderende samfunn, har vi kommet et godt stykke på vei. Se de rundt oss. Ønske folk velkommen. Og vi må snakke om det. Tørre å spørre. Både i hjelpeapparat og som medmennesker. Alle disse tingene har vi hørt før. Men vi kan minnes på det, igjen og igjen. Skaper vi sterkere fellesskap er det både enklere å avdekke og håndtere vold og overgrep. Både for å forebygge at det skjer, men også bygge sterke sosiale sikkerhetsnett rundt mennesker som rammes av det.