Mobbing er et sosialt problem som det har vist seg å være vanskelig å styre gjennom velmente kommunale vedtak og tiltak. Forskning viser at selv de beste spisskompetansemiljøer og innsatsteam har liten eller ingen effekt på problemet. Den eneste effekten av kommunale tiltak mot mobbing ser ut til å være kommunalt selvskryt, ikke minst formidlet gjennom avisoppslag. Et godt eksempel på dette er at Levanger og Verdal nå igjen skal bekjempe mobbing. Tiltaket er kursing av skoleledere, samt innleie av «spisskompetanse» på området mobbing.

Når så mye tid og krefter fånyttes har blitt brukt på anti-mobbetiltak, kan ikke det bety annet enn at situasjonsforståelsen er feil eller at det bukes feil «medisin», eller begge deler.

«Skolehelvete». Skihopperen Daniel-André Tande, fortalt i oktober 2017 historien om sitt skolehelvete. Dette er en historie titusener av norske ungdommer kunne ha fortalt, og mange tusen ville ha fortalt historier som er langt verre.

En kan neppe forstå mobbing i skolen uten å ta inn over seg Tandes erfaringer. Jeg tror, basert på arbeidene til professor Ivar Bjørgen, at hovedproblemet i skolen er meningsløshet. En driver med stadige «kunnskapsløft», som betyr at elevene forventes å pugge stadig «flere byer i Belgia», for å si det med Alexander Kielland. At elevene «løftes» gjennom pugging til å nevne stadig flere byer i Belgia (operasjonalisert gjennom nasjonale prøver), forveksles med læring og kunnskap i dagens skolepolitiske miljø.

Interessant nok, den suksessfulle finske skolen har som hovedmål å skape mening. En har ikke nasjonale prøver, skolene og lærerne har meget stor faglig frihet, vel og merke uten å fylle ut rapport etter rapport i et kommando-kontroll regime (NPM). Skolen er leksefri og finnene har trolig de korteste skoledagene i hele Europa. Som lærerne sa i Michael Moore’s film, barna må da få tid til å leike og dyrke egne interesser.

At skolen dreper meningsdannelse på individuelle premisser, fører til frustrasjon som igjen fører til aggresjon. Elementær psykologi! Resultatet av dette blir mobbing, selvbeskadigelse, narkotikabruk, allergier, migrene, muskel-skjellet plager osv. Må også få minne om at for ett år siden var det flere rektorer som stod fram i media og fortalte om selvmordbølger blant elever og tidligere elever! Norsk skole er nok uten tvil det største helseproblemet i Norge.

Mobbing som fenomen. I følge Djupedalsutvalget er det 3,9 % som mobbes i skolen og 15 % som krenkes jevnlig over tid. Situasjonen er verre dess yngre barna er. Både disse tallene og de fleste andre vi finner i studier av mobbing og krenkelser, er imidlertid høyst usikre. Det skyldes ikke minst datainnsamlingsmetoden. Elevundersøkelsen er en spørreskjemaundersøkelse. Om vi ikke vet noe annet om metode, så vet vi at spørreskjema er en høyst uegnet metode til å finne ut av hva barn opplever, f.eks. om de blir mobbet. I en fortrolig samtale ville bildet helt sikkert blitt et annet.

Mobbing av barn utføres av andre barn, deres foresatte, lærere og veiledere, i følge Djupedal. Dette kommer til uttrykk gjennom mange former for mobbing, som vil kreve ulike tiltak. Noen få eksempler.

Mobbing er ofte del av en familietradisjon, hvor en av foreldrene og besteforeldrene er beryktet som mobbere fra sine egne skoledager. Mobberne fra disse familiene får full støtte fra hjemmemiljøet, som bedyrer at deres barn ikke gjør noe galt. Tvert imot fremhever familiene ofte sine mobbe-avkom som svært sosiale, nærmest som omsorgspersoner i forhold til medelever.

Normativ mobbing utøves ofte av de sterkeste elevene i klassen. De forvalter normer for skoleprestasjoner, kleskode og utseende. De som ikke er bra nok blir utsatt for negative sanksjoner; utestengelse, utnavn, syrlige kommentarer osv. I denne normative mobbegruppen finner en jenta som framhever hvem i klassen som har gode og dårlige karakter og den veltrente idrettsjenta som poserer foran de andre jentene i gymmen. De normative mobberne er ofte de elevene i skolen som rektor ved festlige anledninger fremhever som idealer.

Et eksempel på dette. Ei jente som var grovt mobbet på ungdomsskolen på Verdalsøra får se et bilde i avisa fra et MOT møte. Da sier hun: «Se hun med MOT-flagget, hun er den verste mobberen på skolen!» Kanskje ikke så rart, for MOT har trolig gjennom sitt normative og egosentriske budskap bidratt sterkt til mobbing i skolen.

Mobbing er i psykologien knyttet til barnas moralutvikling (jfr. Freud, Piaget osv.). Vi kommer fra et samfunn hvor fellesskapet var i sentrum. I dag er tidsånden preget av det sosialdarwinistiske ideal om at vinneren tar alt. Taperen har bare seg selv å skylde på.

Dette budskapet gnis inn i sarte barnesinn gjennom programmer som Mesternes mester, 71 grader nord, Farmen osv. Så lenge slike programmer som legitimerer egosentrisme og den sterkeste rett blir tillatt sendt, vil en aldri få bukt med mobbing.

Vi vet at fysisk aktivitet virker bra mot aggresjon og mobbing. Dette er imidlertid gammelt nytt, slik at gamle skoler ble bygd med tanke på at «ungan må få renn tå sæ i friminuttan». Disse skolene er nå revet, og erstattet med sko-frie skoler som reduser uteaktivitet og inviterer til trappesitting. Kanskje kommunen for å redusere mobbing, heller burde bruke litt mere ressurser på å vaske skolegolv, enn å engasjere spisskompetanse?

Til sist, det er veldokumentert at lærere, veiledere og andre voksne i skolen trakasserer elever. Ofte er dette lærere med høy status i kollegiet. I tillegg kommer at i Verdal har rektorene spesialisert seg på å feie mobbing under teppet. Mobbing får derfor fortsette selv om både mobbeoffer og mobbere er kjente personer. Paradoksalt nok, i den skoleledelsen som nå skal ha vært på kurs i anti-mobbing hos Fylkesmannen, inngår trolig flere av under-teppe-feierne. Å sette disse til å rydde opp i mobbing, blir vel litt som å sette en pedofil til å avskaffe pedofili?

Tiltak. Så hva kan spisskompetanse bidra med? Bygge om den nye skolen for å øke fysisk aktivitet? Drive familieterapi i tre-generasjons mobbefamilier? Tilsette ny skoleledelse? Fjerne meningsløsheten i skolen, innføre en finsk skolemodell? Nei – trolig ikke!

Dette ender vel som vanlig med at problemet individualiseres. Trolig får foreldrene til mobbeofrene ta på seg skylda! Mens mobbeofrene prøver å beskytte seg ved å bytte skole, sitter mobbere, lærere og skoleledelse tilbake med enda en seier over utskuddene, de som ikke finner sin plass i «den flotte norske skolen» og ender opp som skoletapere og NAV-ere. Kort sagt, det er jungelens lov som gjelder i mobbe-saker i skolen og som fortsatt vil gjelde når «spisskompetansen» har lagt igjen sin faktura og dratt hjem.

Skal en kunne gjøre noe med mobbing trengs ikke «spisskompetanse», men sunt folkevett! Skal en for eksempel håndtere mobbing elever imellom, må lærerne være opp i situasjonen og gripe inn der og da, på en måte elevene oppfatter som rettferdig. Skolen må sette meningsdannelse i sentrum og arbeide mot utviklingen av den amerikanske formen for sosialdarwinisme som er i ferd med og dominerer tidsånden i Norge.

Rolf P Ingvaldsen, professor NU