I dag er det julaften. I flere uker har vi planlagt pynting og mat, bedt om julegaveønsker, kjøpt julegaver som folk både ønsker seg – og ikke, og vi har tenkt på hvordan gjøre denne høytiden til noe fint for de rundt oss. Vi skriver julekort med ønsker om en god jul og et godt nytt år. Hva med alle de som ikke har det like godt?

Hva med de som ikke har råd til å kjøpe julegaver og julemat? De som ikke har et hjem å samle familien sin i? De som ikke har deltatt på juletrefest på det lokale grendehuset, og hva med de som ikke har noen de ønsker å gjøre julen til en fin høytid for?

Ann Helen Skaanes er fast spaltist i Innherred.

I julen skal man tenke på at de rundt seg har det godt og trygt. Rundt omkring i verden herjer krig og sult, og vi ser at mørke krefter stadig er i anmarsj. Det råder en utrygghet i verden vi ikke kan se bort ifra. Vi kan ikke lukke øyne og ører og tenke at alt er fint. At alle har det trygt. Vi må se utover og fremover.

De glemte krisene. Det krever mot å prate om at man ikke har noen. Å legge ut en annonse om at man har for dårlig økonomi til å kjøpe julegaver til barna sine krever mer mot enn det de fleste av oss har. Psykisk helse er fortsatt et tabubelagt tema. Å brekke beinet eller å være deprimert handler begge om helse. Og vi må ta det på alvor. Både det som skjer her hjemme, og det som skjer andre steder på kloden vår.

Senest denne uken var det et angrep mot uskyldige mennesker i Berlin. Avisene flommet over av skriverier og nyheter om angrepet som fant sted i et land som ikke er lange biten unna oss. Samtidig måtte vi nesten saumfare avisene dersom vi skulle lese om evakueringen av sivile i Syria, eller om sultkatastrofen i Jemen eller om de som er drevet på flukt og samtidig lider av sult i Den sentralafrikanske republikk.

I Norge lever nesten 100 000 barn under fattigdomsgrensen. 70 000 mennesker er ensomme og har ingen å prate med i fortrolighet. Alkohol, rus, psykisk og fysisk vold preger livet til mange mennesker. Man velger ikke å leve under fattigdomsgrensa eller å være ensom. Man velger ikke å bli mishandlet av de man trodde man kunne stole på. Høytidene er ekstra såre for alle menneskene som har det vondt.

I Syria herjer det en borgerkrig som hver dag tar livet av uskyldige mødre og fedre, døtre og sønner, søsken, besteforeldre, onkler og tanter, bestevenner og kolleger. Over 300 000 er drept i Syria-konflikten. Mange millioner mennesker er drevet på flukt. Bort fra hjemmene sine, inn i flyktningleirer, over landegrenser, på farlige ferder.

Tre av fire barn får ikke vaksine mot lungebetennelse, og i Sør-Sudan er risikoen for at barn får lungebetennelse og dør mye høyere enn andre steder. Cirka 450 000 kongolesere er hivsmittet. Der mangler tre av fire hivsmittede behandlingen de trenger. Tuberkulose, infeksjonssykdommen som tar flest liv verden over, er det få som prater om og vier oppmerksomhet.

I Mexico er flere hundre tusen mennesker fra Sentral-Amerika hjelpeløse i kampen for å komme seg til USA. Kvinner som er på flukt opplever seksualisert vold. Disse menneskene flykter fra sine hjemland for å slippe unna narkotikadrevet gjengvold, de vil ikke bli tvangsrekruttert til organisert kriminalitet, og da de ser lyset i enden av tunnelen ved å flykte til USA. Uten noen rettigheter i landet de flykter gjennom blir det ekstra vanskelig å finne et godt liv for seg selv og sine.

I tillegg til å skade andre mennesker, skades også stedet vi alle bor på. Å spise litt mindre kjøtt, kjøre litt mindre fossilbil, kildesortere litt ekstra og kanskje ikke kjøpe nye ting hele tiden burde være overkommelig for de fleste av oss. Å vise at vi bryr oss også om de som kommer etter oss er noe som må gjøres nå. Det er i hvert fall ikke gjort mye av det før.

Se utover. Og det er ikke bare i julen vi må se utenfor våre egne husvegger. Vår, sommer, høst og vinter er det mennesker utenfor vår egen bygd, kommune og utenfor vårt eget land som lever i uvisshet om hva fremtiden bringer. I sesongens siste episode av serien SKAM sa Isak at det eneste vi kan være sikre på er at livet er nå. Derfor kan vi ikke skyve alt det vonde og vanskelige foran oss.

«Deilig er jorden» ljomer gjennom kirker og forsamlingshus i ukene før jul. Er jorden egentlig så deilig som vi skal ha det til?

Å vie alle de menneskene som er syke, ensomme, lever i krig og sult, eller er fattige, en tanke nå i julen, er noe vi alle har råd til. Det koster oss ingenting.

Ann Helen Skaanes

Tidligere generalsekretær i Unge Venstre