Æ vest itj at det fantes så mang Helgådalinga, sa Jon Olav Skrove da han på vegne av Leirådal Spellag overrakte blomster etter premieren på Malsåspelet på mandag kveld. På scenen hadde 15 aktører fra Helgådal IL teatergruppe, samt et kor på 10 stk, og 4 orkestermedlemmer stort sett fra Helgådalen gitt publikum en berg og dalbane i følelser.

For ei lita bygd som Helgådalen er dette et stort løft. Samspillet mellom teatergruppa og samfunnshuset i Bjartan er en oppvisning i dugnadsånd. Legger man så til at kafeen på samfunnshuset er dekorert av Helgådalsnytt er noen av de viktigste samarbeidspartene nevnt.

Da Hans Rotmo i 1991 skjenket hjembygda dette flotte manuset var det vel ingen som tenkte tanken på at dette skulle bli en så stor suksess som det er blitt. Suksessen må Hans Rotmo dele med bladet Helgådalsnytt som i 1991 hadde en rekke artikler om Malså gruver. Det var dette som inspirerte Hans til å skrive manuset i løpet av jula samme året.

Hva vil framtiden bringe for denne kulturperlen? Vil fremtidige generasjoner få innblikk i Carl Magni Petterson sine siste dager inne i Malså gruver? Vil Tekla Jern sitt opplyste bilde på veggen fortsatt være et symbol på ekte kjærlighet? Vil Nordlendingen Ragnvald Rasmussen sitt frodige språk fortsatt symbolisere det Nordnorske?

Når Trønderavisas anmelder Per Magne Midjo antyder at dette spelet fortjener å bli satt opp på en større scene er jeg uenig med han. Nettopp det intime i handlingen gjør at det fungerer best i det lille samfunnshuset på Bjartan.

For ei lita bygd som Helgådalen er dette et stort løft, skriver Odd Helge Roksvåg.

Da Malsåspelet for første gang ble oppsatt i 1993 var den legendariske kultursjefen i Verdal kommune - Henrik Pettersen en sterk støttespiller for den lille teatergruppa i Helgådaln. Henrik stilte opp med så mye penger at det var mulig å få satt opp stykket. Penger er alltid viktige, men det viktigste Henrik stilte opp med den gangen var sitt engasjement for utkantene. I alle sine år som kultursjef var Henrik en støttespiller for alle oss som jobbet med kultur på bygda. Han visste hvor viktig samarbeidet mellom bygd og sentrum var på kultursiden. At Malsåspelet ble oppsatt for første gang i 1993 skal Verdal Kommune og kultursjefen ha sin del av æren for. Jeg fikk heldigvis oppleve å samarbeide med Henrik i flere sammenhenger bla. i Hærfossen. Jeg husker også den stoltheten ordfører Kari Sundby utrykte etter premieren på Malsåspelet i 1993.

Hvor er denne stoltheten blitt av? I dag er bygdene blitt et symbol på en ubehagelig utgift i regnskapet til kommunen. Får man bare lagt ned de små skolene skal det bli herlig for de store, eller sagt med andre ord: Får vi bare lagt ned bygdene skal det bli velstand for de som bor i sentrum. Ingen ordfører framsnakker lenger bygdene som den gangen i 1993. Jeg tror Henrik Pettersen hadde snudd seg i graven hadde han hørt dette. Har også en følelse av at folk som bor i sentrum ikke ønsker en slik utvikling. Det handler i det store og hele om hvilken kommune vi vil ha. Vil vi ha det som på andre siden av grensen? Lys i vinduene bare i helgene og knapt det.

Hadde det vært litt engasjement i Verdal kommune sin skolesektor hadde de sendt alle sine ungdomsskoleelever til Bjartan for å se Malsåspelet. Dette hadde vært en fin måte å støtte prosjektet på, og bedre lokalhistorisk undervisning kan vel en ungdomsskoleelev knapt få. Uforståelig at lærere og rektorer ikke ser hvor viktig lokalhistorie er for å utvikle et helhetlig menneske. Teater er et sterkt medium for undervisning. Det var en helt annen innstilling i 1993 fra skolesektoren.

Skolene er på mange måter bygdenes kulturhus. Hva skjer med bygda når kulturhuset legges ned? Flere av de som er med på Malsåspelet er fostret opp i Helgådalen sin egendefinerte kulturskole under ledelse av Oddleif Sellæg. Musikk,teater og nå til sist opplæring i gammeldans foregår på Volden skole. En skole som kan være vedtatt nedlagt i løpet av mars måned. En tragedie for bygda!

Vil det være mulig å sette opp Malsåspelet om 10 år?

Da er vi nok helt avhengig av fremtidens politikere framsnakker bygdene, og skoleledelsen ser hvor viktig bygdas kulturhus er for å utvikle nye aktører til f. eks. nye Levva livet, Spelet om Heilage Olav og Malsåspelet. Å utvikle nye kulturarbeidere er ikke gratis for en kommune.

Malså gruver ble lagt ned i 1917. Husene ble tatt ned og flyttet fra Malså. Et levende samfunn ble oppløst på kort tid. Vil vi 100 år senere oppleve at flere bygder får sitt nådestøt og gradvis vil bli utarmet som Malså gruver ble i 1917?

Da kan ordene til Jon Olav Skrove bli en realitet. Da vil det ikke finnes så mange Helgådalinger som vil spille i dette fantastiske spelet.

Dette til tross for Hans Rotmo sin hilsen til ensemblet etter premieren på mandag var.

Det er nok av orginale typer oppi dalen - ennå!

Odd Helge Roksvåg

Kulturarbeider og daglig leder i Premieskapet