Donald Trumps tale til europeiske statsledere i Brussel forrige uke har fått stor oppmerksomhet. Han snakket som en lærer til sine elever, eller som en far til sine barn: Dere begynner å bli store nok til passe på dere selv. Eller i politisk språkdrakt, dere må bruke mer penger på militæret. Mange har vært kritisk til Trumps tale, av to grunner: Han sa ingenting spesifikt om artikkel 5, altså slo han ikke fast at sikkerhetsgarantien fra USA gjelder. Og han krevde at europeiske land må bidra mye mer til Nato-alliansen.
Dette er ikke uventet, og må forstås i lys av Trump som forhandler. Trump har lovet sine velgere å få allierte i Europa til å bidra med mer penger til militæret. Årsaken er at USA i dag betaler en for stor del av kostnadene. Jeg vil si at Trump har ganske sterke argumenter for dette. Det er heller ikke noe nytt at USA har bedt om mer penger fra sine allierte. Dette har amerikanske presidenter gjort i mange år, men Trump gjør det med større tyngde.
«Inngangsbilletten» for sikkerhetsgarantien i Nato, er at alle land skal bruke to prosent av sitt nasjonale budsjett på forsvar. Dette er det nesten ingen land som gjør, i 2016 var det kun Polen, Estland, Storbritannia og Hellas som gjorde det. Norge bidro med 1,54 prosent, som betyr at vi må bruke et sted mellom 12-15 milliarder kroner mer på forsvar for å blidgjøre Trump. Dette har direkte betydning for Erna når hun skal fordele penger til gode formål, eller vurdere skattelettelser. Til sammenligning tilsvarer en slik økning 30-40 ganger regjeringens tilbud til bøndene i årets landbruksoppgjør.
For mange andre land er løftet opp til to prosent mye vanskeligere. Både fordi de ligger så lavt i dag, og fordi ingen land har så sterke statsfinanser som Norge. Tyskland, for eksempel, bruker 1,2 prosent på forsvar. For Angela Merkel er kravet om to prosent derfor av svær innenrikspolitisk betydning. Det betyr mindre penger til andre gode formål i Tyskland – slik det er i alle land, også i USA. Det er nettopp derfor også Trump mener det er rimelig at tyskerne og andre europeiske land må betale mer. Han påpeker at amerikanske skattepenger til militæret har gjort at europeerne kan unne seg høye velferdskostnader og lav pensjonsalder. Trump har fått mange amerikanske stemmer ved å spille på denne virkelighetsforståelsen. Selv om det kan være nyanser i en slik beskrivelse av virkeligheten, er det likevel for mye riktig i den. USA, med sin enorme økonomi, bruker 3,6 prosent av sitt budsjett på militæret. Dette gjør at amerikanske skattebetalere alene betaler rundt tre firedeler av hele Natos forsvarsbudsjett.
Derfor er det vanskelig å si at kravet fra Trump er urimelig. Dersom Norge og Europa vil delta i Nato, bør man betale hele inngangsbilletten. Når Trump krever «tilbakebetaling» fordi man ikke har betalt nok tidligere, må dette leses som forhandlingstaktikk fra Trump. Han trenger å vise velgerne hvilken vellykket forhandler han er. At han ikke nevner artikkel 5 må leses i samme lys. Dette gjør han, fordi han vet at dette vil presse fram nye politiske realiteter hos europeiske ledere.
Noe det allerede har gjort. Angela Merkel har for kort tid siden tatt til orde for en vesentlig styrking av europeiske kostnader til militæret. I pressen beskrives det som det er ondt blod mellom Merkel og Trump. Og det er det kanskje, hva vet jeg. Men det viser jo først og fremst at Trumps strategi ser ut til å lykkes. Trumps tydelighet har gitt Merkel det mandat hun trenger for å øke utgiftene til forsvaret, og presse fram en lignende utvikling i andre europeiske land. Og Trump kan om to år vise sine velgere at han har lyktes. Da vil trolig de amerikanske velgerne se at europeerne nå bruker mer på militæret, på grunn av Trumps krav. Vi får bare vente og cofveve.
Espen Leirset
stipendiat i statsvitenskap, Nord Universitet