Store mengder ribbefett og rester av moltkrem utgått på dato, ispedd forskriftsmessige mengder akevitt, det er oppskrifta på urolig søvn med tilhørende merkelige fantasier og marerittaktige drømmer. Jeg skal fortelle om en slik drøm, den kom til meg like før jul mens jeg forsøkte å få noen timer på øret før neste julebord-slag. Jeg er usikker på om jeg sov tungt eller om jeg bare lå i en døs. Med ett stod de tre vise menn foran meg, utstyrt med store trønderbarter og i nisseantrekk! Den mest loslitte av dem med hull i tennissokkene trådte fram mot meg og sa «Jeg er fortidens nisse. La meg berette første del av soga om nissene i Trøndelag.» (Han snakket egentlig på dialekt, men palatalisering er umulig i skriftspråk). Forvirret og nysgjerrig hørte jeg på nissens beretning:

«Helt siden tidenes morgen har forholdet mellom nordnissene og sørnissene vært preget av en merkelig blanding av gjensidig beundring og forakt. Bakgrunnen for dette noe anstrengte forholdet skriver seg helt tilbake til det store nisseslaget mellom rødnisser og blånisser for snart 1000 år siden. Den legendariske Blånissekongen falt og i kaoset som fulgte benyttet sørnissene anledningen til å stjele med seg liket. De bygde en katedral i det som senere skulle bli den største byen i landsdelen. Trondhjemske amt blomstret (oppkalt etter en som etter sagnet skal bli landshøvding for hele Nisseriket, om han da ikke allerede har gått over nissestreken). Nordnissene var slettes ikke bare oppstemte over denne utviklingen. Det gnog dem at suksessen var et direkte resultat av likrøveriet, slik de så det.

Det handler om mange nisser i Per Anders Folladals fortelling, eller drøm om du vil. Blant annet om nordnissene og sørnissene, fjompenissen og om fortidsnissen. (NTB-arkivfoto)

For litt over 200 år siden var det ikke lenger mulig å holde riket samlet og forent og riket ble delt i to, Søndre og Nordre Trondhjemske amt. I Søndre amt fikk vi en sterk maktkonstellasjon bestående av Santa Klaus og Colanissene, mens i Nordre amt var det Fjøsnissene som befestet posisjonen. Fjøsnissene var kjent for å være noe innfule og uberegnelige, men de likte makt og posisjon. De skapte sitt eget senter i nord som de gav navnet Bygdenes by. Her bygde de et maktsenter basert på hestehandel, med og uten hest. Det ble sagt om Fjøsnissene at de var så opportunistiske at de greide å presse saft selv ut av en gammel vallak.»

Spaltisten en fast spalte i Innherred hver lørdag. Her finner du flere innlegg fra våre spaltisrer.

Jeg vred meg på sofaen og forsøkte å våkne, dette var jo galskap! Før jeg nådde så langt som å tørke sikkel og slå opp øynene, trådte det fram en halvfeit nisse og sa «Jeg er nåtidens nisse. La meg berette om nissene i nåtidens Trøndelag.» Dette begynte å bli interessant, ingen grunn til å våkne ennå. Og nissen fortalte:

«Nord- og sørnissene har de siste åra kommet fram til at den lange splittelsen skyldes vederstyggelighetene Uvitenhet og Begjær. Dette har skygget for det faktum at vi har en felles fiende: Fjompenissen i Tigerstaden. Nå er det slutt med å stå med nisselua i hånda eller godt trukket ned over ørene. Nå skal vi danne grunnlaget for en mektig landshøvding i et samlet rike. Tenk deg symbiosen RBK og Snåsakaill’n (følsomme føtter & varme hender), Rockheim og Rock City (cognac & dårlig heimbrent) og Bjørgen og Northug (barneskirenn) – sammen er vi dynamitt! Ikke alle deler denne kongstanken, noen mener fortsatt at å samle Trøndelag for å demme opp for Fjompenissen er som å tro på julenissen. Så vi registrerer at det fortsatt er noe motstand. Det er en del kjøpesenternisser som mener at dette vil medføre handelslekkasje sørover, og ikke minst har vi TA-nissen som er temmelig rådvill og skeptisk til hva dette kan innebære. Men i Nissetinget er vi overbeviste om at dette vil bli en velsignelse for oss alle. Det eneste som kan ødelegge for en vellykket sammenslåing er hvis Rampenissen Tore O jul med din glede skaper krøll med de mange nissestrekene sine. Tore O er kjent for å rette blikket sørover når det ikke er rettet mot egen navle.»

Jeg kastet meg urolig fram og tilbake, det føltes som om kroppen var herjet av feber. Kunne virkelig denne sammenslåinga ende bra? Årsskiftet 2017/2018 føltes med ett like dramatisk som da vi gikk fra 1999 til 2000 og fryktet at verden skulle gå under. Jeg kunne nesten ikke vente på å få høre hva den siste nissen hadde å berette om nissenes framtid i Trøndelag. Den siste nissen fortalte med stor entusiasme:

«Lite visste vi da vi la ut på denne lange reisen. Men vi har fått bekreftet kongens sagnomsuste ord Sannelig sier jeg eder, det bor en trønder i oss alle! Så langt har dette gått over all forventning, men det har kostet. Nå har vi dobbelt opp av det meste av posisjoner, der både de vi trenger og nissene på lasset blir godt ivaretatt. Det har vært noen nissestreker, men langt flere nissegleder og snart er minnet om at vi har vært delt i flere hundre gått i glemmeboken. Skjønt: Om ikke lenge skal vi markere 1000 årsdagen for det store nisseslaget, kongens fall og likrøveriet. Det blir den store syretesten på om gamle feider virkelig er et tilbakelagt stadium, eller om det er duket for ny rævkrok og spetakkel mellom Fjøsnissene og Colanissene.»

Pulsen roet seg. Da ble det ikke et mareritt, men bare en surrealistisk og artig drøm! Jeg kjente jeg var i ferd med å våkne. Det siste jeg husker er englene som sang over marken:

Æ e trønder æ, å herregud korr tøff æ e, det e itj dårlig bærre det.

Per Anders Folladal

Leder Verdal Teaterlag og

prosjektleder Toppindustrisenteret