Regjeringen og samarbeidspartiene er enige om en avtale der antallet kommuner slankes til 358 fra dagens 428. Nesten hundre kommuner blir slått sammen. De fleste av sammenslåingene som er nedfelt i avtalen mellom regjeringspartiene og støttepartiene skjer som følge av frivillighet. I tillegg blir 13 kommuner slått sammen med andre gjennom tvang, slik partiene har mulighet til gjennom unntaksmuligheten de har skaffet seg.
Verken Levanger eller Verdal står på lista over nye sammenslåinger. Venstres Karl Meinert Buchholdt er kanskje den politikeren som har gått lengst i å ønske seg en sammenslåing - også med tvang om nødvendig. Da han foreslo dette i kommunestyret i fjor, fikk han imidlertid bare sin egen stemme.
– Betyr tapte muligheter
– Årsaken til forslaget henger sammen med at vi må tørre å heve blikket. Tvangssammenslåing var det likevel ikke stemning for. Det er bare å ta det til etterretning. Personlig mener jeg vi burde slått oss sammen, og jeg synes det er synd at det gikk i vasken med Verdal og Frosta. Det betyr tapte muligheter, for en sammenslåing ville gitt oss en kjempemulighet til å få til en slagkraftig motor sier Buchholdt.
Nord-Trøndelag går fra 23 til 17 kommuner.
Vikna, Leka og Bindal (i Nordland) slås sammen med Nærøy. Det skjer ved tvang. Riktignok har Nærøy på sin side fattet positivt vedtak om sammenslåing, men inge av de tre øvrige har gjort det.
Gjennom frivillighet, blir også disse kommunene sammenslått i vårt fylke:
* Namdalseid, Fosnes og Namsos
* Steinkjer og Verran
* Leksvik og Rissa (Sør-Trøndelag).
For øvrig blir Nord- og Sør-Trøndelag sammenslått til Trøndelag med virkning fra 1. januar 2018.
Mener det tvinger seg fram
Karl Meinert Buchholdt tror likevel en sammenslåing mellom Levanger og Verdal tvinger seg fram på sikt.
– Rekrutteringsutfordringene i kommunenorge er stor, og de vil i åra framover bli like store utfordringer som kommuneøkonomien. Vi trenger større enheter og større fagmiljø for å sikre rekruttering av høy kompetanse, mener venstrepolitikeren.
– Sterkere fagmiljøer
– Noen steder har det vært et sterkt ønske lokalt om én sterk kommune, men hvor for eksempel en kommune har sagt nei. Der har stortingsflertallet benyttet seg av unntaksregelen. Den avtalen som nå foreligger, det er slik det blir, sa kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) på en pressekonferanse i Stortinget onsdag morgen.
Han poengterte at hensikten med kommunereformen, som er svært omstridt, er å skape «sterkere fagmiljøer» og bedre velferdstjenester for innbyggerne. Dette har «gode lokalpolitikere» forstått og handlet etter, mener statsråden.
Omstridt reform
– Ingen reform i Norge har vært mer diskutert og utredet enn kommunereformen. Jeg er glad for at et flertall etter valget i 2013 var enige om at tiden er inne for en slik reform, sa Sanner.
Etter rundt to års reformprosess er fasiten at 153 kommuner per dags dato har fattet positive vedtak om sammenslåing. Av disse er det 94 som har funnet seg en "partner" og går sammen i 39 nye kommuner. Basert på frivillighetslinjen reduseres antall kommuner til 373, og med tvangssammenslåingene vil tallet reduseres til 358.
Partiene kaller avtalen de har kommet fram til for en løypemelding, og ikke en endelig enighet om reformen. Regjerings- og støttepartiene åpner for at enda flere kommuner kan finne sammen om de ønsker det før sommeren.
KrF-nei til tvang
Kristelig Folkeparti er ikke en del av flertallet som står bak tvangsbruken overfor enkelte kommuner, men kaller likevel reformavtalen en suksess.
– Vi har fulgt frivillighetslinjen. Når nesten hundre kommuner slår seg sammen gjennom frivillighet, så har dette vært en suksess, sa Geir Toskedal (KrF) under pressekonferansen.