I en børsmelding i ettermiddag skriver Norske Skog at de er i sluttfasen med å å ferdigstille dokumentasjonen til et nytt forslag for å løse gjeldskrisen i selskapet, noe de også varslet dagen før. Mandag skrev selskapet at dette forslaget ville bli lagt frem innen klokken 17 tirsdag, men nå sier selskapet at forslaget er ventet å komme onsdag. De siste dagene har selskapet og de ulike kreditorgruppene som står mot hverandre, forhandlet på overtid for å finne en løsning de kan bli enige om.
Har pant
Torsdag i forrige uke utløp den foreløpig siste fristen for forhandlingene i Norske Skog, uten at partene klarte å bli enige. Styret i morselskapet, Norske Skogindustrier ASA, varslet da at de hadde ønsket å utsette fristen til mandag klokken 17, men at styret i datterselskapet Norske Skog AS ikke hadde støttet dette. Styret i Norske Skog AS er satt inn av kreditorene som har pant i papirkonsernets fabrikker, og ledes av Norske Skogs tidligere konsernsjef Sven Ombudstvedt.
Senere torsdag kom det fram at dette styret også ønsket en slik utsettelse, men at de ikke hadde rukket å vedta en slik støtte innen fristen. Det resulterte i at redningsplanen som Norske Skogs' styreleder Christen Sveaas la frem 18. september ikke lenger lå på bordet.
Partene valgte likevel å fortsette forhandlingene om en løsning på overtid, med sikte på å legge frem en nytt forslag som partene kunne bli enige om.
Tre ulike interesser
Partene som må bli enige om en løsning kan deles i tre ulike grupper:
# Dagens eiere av Norske Skog.
# Långivere til Norske Skog som har sikret lånene sine med pant i selskapets fabrikker.
# Långivere til Norske Skog som ikke har noen sikkerhet for sine lån.
I forslaget som sist lå på bordet ble all usikret gjeld bli gjort om til aksjer i Norske Skog, mens rundt 1,6 milliarder av den pantsikrede gjelden på rundt 3,9 milliarder kroner gjort om til aksjer. I det forslaget ville de pantsikre kreditorene sitte igjen med 94 prosent av aksjene i Norske Skog, mens usikre kreditorer og dagens aksjonærer ville sitte igjen med henholdsvis fire og to prosent. De usikre kreditorene har gått hardt ut mot styrets forslag, mens store deler av de pantsikre kreditorene umiddelbart støttet forslaget.