Familien Hanssen har aldri feiret jul

De finner nemlig ikke noe grunnlag for julefeiringen i Bibelen.
Kultur

– Se her, dette er kalenderen vår!

Familiens 7-åring, Kiara, viser stolt frem det som først kan ligne på en adventskalender. Men hjemme hos Marica og Walter Hanssen og deres døtre, Kiara (7 1/2) og Sol Adele (6) finnes ingen juletradisjoner, ingen julesymbol og ingenting som de aller fleste forbinder med jul.

– Vi synes det er viktig å ordne egne tradisjoner. Så når vi for eksempel skal på en ferietur har vi ferienedtelling ti dager før reise. Da tar vi i bruk en pakkekalender med gaver som kan være til nytte når man skal på reise, forklarer mamma Marica.

God tid

Familien er Jehovas vitner, som ikke feirer jul fordi de ikke finner grunnlag for julefeiringen i Bibelen. Ettersom julen har sine røtter i hedenske skikker og ritualer, tror Jehovas vitner at Gud ikke godkjenner den. Likevel forbinder familien adventstiden og juleferien som en tid med kos og hygge.

Sol Adele (til venstre) og Kiara har ingen adventskalender, men viser stolt frem kalenderen som snart skal fylles med pakker for å telle ned de ti dagene før de reiser på ferie.

– Jeg har alltid likt denne mørke tida når man tenner lys og har ferie. Det er en tid hvor man har mye tid sammen, sier Marica.

Både hun og ektemannen er oppvokst i familier som er Jehovas vitner.

– Vi har alltid hatt et stort fellesskap i menigheten og jeg har vært så heldig å vokse opp i en stor familie med tre søstre. Juleferien har alltid vært en sosial tid. Mamma og pappa har alltid vært gjestfrie og hatt mye selskapeligheter. Folk ser for seg at vi sitter alene i jula. Men det har vi aldri opplevd, sier Marica.

Walter kjenner igjen mye av det Marica sier om juleferien i barndommen.

– Hjemme hos oss har det også alltid vært mye besøk. Jeg har tre eldre søstre og det var alltid ungdommer, venner og familiepar på besøk- også i juleferien. Det var en tid vi benyttet fridager til å kose oss selv om vi ikke forbinder det med juletradisjoner, sier Walter.

Reiser bort

Nå som de to har stiftet egen familie, har de tatt med seg mye av dette.

– Førjulstida er ei god tid hvor vi tar livet med ro. Vi er glade i å gå på ski og jentene kjører også snowboard. En av favorittaktivitetene er å varme kakao, lage niste og dra på aketur, sier Marica.

Store deler av adventstiden i år, blir familien i Gran Canaria. Tidligere har menigheten hatt en tradisjon med å treffes på Bjorli i juleferien.

– Der har vi brukt å leie inn på leilighetshotell og vi har vært pluss minus 100 stykker. Men hotellet ble nedlagt for et par år siden og etter det har vi vært i Sri Lanka og i år skal vi til Gran Canaria, forteller Marica.

Skolen finner alternativ

Barna tas fri to uker fra skolen. Foreldrene synes det er en grei tid å ta ut barna fra skolen. Det er en tid med øving på julesanger, juleverksted og adventsstund. Marica og Walter synes juletradisjonene kan ta vel mye plass i skolen.

– Det er jo ikke en stor del av lærerplanen, men likevel settes det av mye tid til juletradisjoner og julesymboler. Da jeg gikk på skolen var det adventsstund hver mandag morgen. Nå er det hver dag, sier Marica.

– Når vi ser på timeplanen for den siste uka før juleferien, så er det faktisk bare satt av én time til noe faglig, forteller Walter.

– Vi skal nok klare å følge opp så jentene henger med på pensumet selv om de blir borte litt lengre, legger Marica til.

Åpen om sin tro

Ettersom skolen følger mange tradisjoner som familien ikke ønsker å ta del i har kommunikasjon vært alfa omega ifølge foreldrene. For når skolen skal ha juleverksted og lage nisser, får Sol Adele og Kiara lov å være med. Men lærerne finner andre alternativ som de kan lage i stedet for nisser og andre julesymboler.

– Å være åpen om det vi tror på har vært kjempeviktig, både med skolen og barnehagen. Vi informerer om hva vi står for og hvorfor. Å klare å gå til et samarbeid med skolen er utrolig viktig for at vi alle skal trives, og der har jo også skolen et ansvar. Skolen til jentene våre har vært fenomenal i så måte, sier Marica, som også opplevde at sin egen lærer på grunnskolen gjorde en god jobb her.

– Hun gjorde ikke noe nummer ut av at jeg for eksempel laget noe annet enn resten i klassen, sier Marica.

Godt å våttå om Jehovas vitner

Et verdensomfattende trossamfunn med over 8,2 millioner aktive medlemmer.


I Norge ligger medlemstallet på rundt 15.000 medlemmer fordelt på rundt 180 menigheter.


Jehovas vitner kaller seg kristne. Deres lære er basert på egen forståelse av Bibelen, og de bruker. Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter.


Jehovas vitner er kanskje mest kjent for sin forkynnervirksomhet, da de går fra dør til dør med informasjon om Jehovas vitner.


Kilder: Store norske leksikon og Wikipedia.


Walter forteller om gode minner fra skolens juleverksted.

– Jeg husker en gang resten av klassen fikk i oppgave å lage filtnisser. Jeg fikk lage filtcowboy. Da ville alle de andre guttene også lage cowboy, smiler Walter.

– Men det er ikke alle som er like heldige. Søstrene mine opplevde det ikke alltid like enkelt. Det har mye å si hvilken lærer du får. Skolen skal jo tilrettelegge, men før var det ikke like store krav til lærerne. De har et ansvar i å lære barn toleranse. Det er viktig å vise respekt, sier Marica.

Fordommer

Både hun og Walter kan huske noen ufine kommentarer fra medelever.

– Det har jo vært noen bemerkninger og da har jeg vel prellet av meg noe i retur. Det har aldri vært et stort tema blant skolekamerater. Jeg var alltid en del av gjengen, selv om vi ikke hadde de samme tradisjonene, sier Walter.

– Noen kunne kalle meg stygge ting, gjerne knyttet til den guden vi tjener, forteller Marica.

– Altså mobbing?

– Jeg vet ikke om jeg vil kalle det mobbing, det har aldri vært så problematisk at det streifet meg tanken å på å gi etter og endre tro, sier Marica.

For Sol Adele og Kiara er ufine kommentarer ukjent.

– Noen i klassen spør meg om hvorfor jeg ikke feirer jul også forklarer jeg det. Noen synes det er litt rart, forteller Kiara.

– Fordommer vi møter kommer stort sett fra voksne som er uvitende, sier Walter.

– Ja, unger er stort sett åpne. Det er ikke så nøye for dem hva man tror på, sier Marica og forteller om mange rare spørsmål da hun var student på Høgskolen i Nord-Trøndelag.

– Jeg husker jeg fortalte om at jeg var Jehovas vitner også fikk jeg spørsmål: «Får du noen gang besøk?», «tenner du lys?» Også ble jeg spurt «vasker du?» Da måtte jeg le. Det illustrerer hvor opphengt man er i sine egne tankemønster, ler Marica.

Mens andre barn gleder seg til å møte nissen og få pakker, er familien Hansen i varmere strøk. De kommer hjem lillejulaften og har ingen spesielle planer for resten av juleferien. Jehovas vitner feirer heller ikke bursdager. Familien Hanssen har ofte hørt at folk synes synd på barna i Jehovas vitner ettersom de ikke får pakker slik andre barn.

– Jeg har aldri kjent meg igjen i en slik uttalelse. Vi var ni gutter på samme alder i menigheten og i tillegg var det flere gutter i alderen over og under. Vi hadde barneselskap og gjorde mye ablegøyer, sier Walter.

– Hvis det er jul og bursdag som skal til for en lykkelig barndom, så er det trist. Da blir man i hvert fall fattig, mener Marica.

Gleden av å gi

Når det kommer til presanger, mener hun det er viktigere å lære barna gleden av å gi når det ikke forventes.

– Personlig synes jeg det er mye artigere å få noe når jeg ikke forventer det, sier Marica.

De har aldri barnebursdag hjemme. Når døtrene får bursdagsinvitasjoner, sender foreldrene en takk for invitasjonen og en beskjed om at de ikke kommer. De understreker at de setter stor pris på at barna likevel får invitasjonen. Kiara forteller at selv om det ikke er bursdag, inviterer vennene i menigheten ofte til barneselskap. Noen ganger har også hun og søstera barneselskap.

– Vi har også hatt selskap med de i klassen. En helt vanlig fest med kaker, gelétog, en liten pose til hver med godteri og pizzasnurrer. Noen tar med gaver, forteller Kiara.

Marica og Walter mener de har et ansvar i å sørge for at ungene får noen alternative feiringer slik at de ikke føler de går glipp av noe.

– Det har også foreldrene våre vært kjempeflinke til, sier Marica.

Hun tror at egne tradisjoner har blitt ekstra viktig ettersom de ikke følger andres tradisjoner. Derfor har blant annet bryllupsdagen til Marica og Walter blitt en stor markeringsdag.

– Da tar vi hver vår tur med mamma og pappa også kjøper alle gaver til hverandre, forteller Kiara.

Verken barna eller foreldrene har noen gang savnet en julemarkering.

– Når det nærmer seg jul synes jeg at folk snakker mye om alt de planlegger og forbereder til jul. Jeg får et inntrykk av at det er ei travel tid for mange. Og det er på denne tida at vi kjenner ekstra på roen, sier Marica.

Hun driver egen kafé og bruker ikke å invitere til julebord. Walter, som er heismontør, takker også nei til julebord.

– Det kan jo være flere årsaker til å takke nei til et julebord. Vi er på ingen måte avholds, men julebord har en tendens til å skli litt ut og vi synes det kan være greit med visse rammer, sier Walter.

Sol Adele (til venstre) og Kiara forteller at selv om de ikke feirer bursdag, hender at også de inviterer til barneselskap.

Samtidig har de respekt for andres tradisjoner og hva de tror på.

– Vi viser jo hensyn på julaften. Det er ikke sånn at vi fyrer raketter på denne dagen, for å si det sånn, sier Walter.

Når de kommer hjem fra ferien er det jul overalt. Det er jul på melkekartongene, julemusikk i butikkene, jul på tv-en og jul i Kirkegata. Familien ser ikke på symbolene som et problem.

– Har jeg lyst på en julemarsipan, så kjøper jeg det. Artigste er likevel å kjøpe dem i januar når de er på tilbud, ler Marica.

Noe av det viktigste mener de er å lære barna toleranse og respekt.

– Jeg sier ofte til barna mine at det nest viktigste i verden er å vise andre respekt. Ha respekt for hva de tror på, hva de feirer eller hva som helst. Det er superviktig, sier Marica Hanssen.