–Nå gjør jeg som jeg vil, sier Åse-Rakel Bøhn (43).

Og det altså lenge før hun blir seksogseksti.

Åse-Rakel har blitt sikrere, litt mer besluttsom, men også langt mer avslappet. Hun har rett og slett blitt flinkere til å gi litt faan.

For nå har hun til og med ryggrad til å tåle sin verste kritiker. Seg selv.

Når du neste gang hører den godt skolerte operasangeren fra Ekne opptre, skal du vite at det ligger svært så bevisste valg bak repertoaret. Det er ingen tilfeldigheter som avgjør hva hun vil synge, og det som kanskje aller mest har påvirket henne, skjedde i Rissa 23. mars i år.

Familien på fire var på veg til hytta i Roan for å feire påske. På grunn av ektemannens vaktberedskap for Nortura, kjørte han i egen firmabil, og hadde også med seg sønnen. Åse-Rakel kom på sin side kjørende lenger bak, og i i familiebilen satt også dattera Kristiane på fire år.

Mor og datter hadde passert Meltingen, men på fylkesvegen mellom avkjørselen til Verrabotn og Olsøykrysset, gikk det galt. De hadde da kjørt på bar asfalt, men kom inn i en skyggedal hvor det hadde lagt seg is på vegen.

Mot bergveggen

Grepet i vegbanen forsvant, og bilen styrte mot en bergvegg.

–Vi kom til et sted hvor det var såpeglatt. Det visste ikke jeg. Farten var heller ikke spesielt høy, men jeg fikk sleng, klarte ikke å rette opp denne og mistet dermed styringen, forteller 43-åringen. Og minnes at hun tenkte: Nå får det bare gå som det går. Nå får noen andre ta over, dette er utenfor min kontroll.

Åse-Rakel Bøhn betegner seg selv som troende, at det finnes et eller annet uten at vi vet nøyaktig hva, og synes derfor det er vanskelig å ordlegge sammenhengene i kreftene som finnes, som vi ikke helt kjenner omfanget av.

–Jeg så bergknausen foran meg, men hadde likevel en følelse av at det skulle gå bra. Bekymringen var størst overfor dattera som satt i bilstolen i baksetet, minnes hun. Gikk det bra med henne?

Bilen skar ut av vegen, deiset sideveis inn i berget og veltet. Folk og redningspersonell som kom til stedet ble møtt av et skummelt syn. Vedkommende som kom først til skadestedet, fryktet det verste.

–Han fortalte at syntes det var så stille, og at han derfor trodde det var en dødsulykke, sier Åse-Rakel.

–Men vi var heldige. «Mamma, jeg er redd», hørte jeg Kristiane si, og da forsto jeg at det hadde gått bra med henne. Vi hadde begge kommet fra det uten store skader. Noe forslåtte, men hele. Vi kom oss ut av setene, men klarte fortsatt ikke ta oss ut av bilen, så vi ble stående der inne til hjelpen kom.

Åse-Rakel hadde i mellomtiden funnet mobilen og ringt sin mann.

Etter forholdene sto det bra til, men mor og datter ble likevel fløyet til St. Olavs hospital med luftambulanse, og den viktigste grunnen til det var Kristianes unge alder. På sykehuset ble de grundig sjekket for eventuelle indre skader, noe det heldigvis heller ikke var.

Skal i hvert fall fortsette

For henne selv fikk bilulykken fikk en større dimensjon enn hun først så for seg. På mange måter erfarte hun det som veldig ofte omtales som en nær døden-opplevelse.

–Eller i alle fall like før, presiserer hun. Og at dramaet har satt sine spor, får konsekvenser for valgene hun gjør både for karriere og liv.

–Fordi jeg på det tidspunktet før ulykken skjedde var i en stemning hvor jeg ikke helt visste hva jeg skulle med livet mitt. Jeg var vel inne i noen surregreier med usikkerhet igjen, forteller hun. Alvorlig, men med en munter måte å fortelle det på. I likhet med de fleste trodde heller ikke 43-åringen fra Ekne at hun skulle komme ut for noen bilulykke, før hun altså selv sto midt opp i det.

–Jeg synes det er ekkelt å snakke om ulykken. Men faktisk så gjorde den noe med meg, og helt konkret: Min første tanke etterpå var at jeg i hvert fall skal fortsette å synge. Nå velger jeg dessuten de sangene jeg selv bestemmer meg for. Tidligere har jeg ofte spurt meg selv om jeg skal eller kan synge den eller den, vært i tvil og vurdert att og fram. Det har kommet noen indre stemmer som har sagt til meg. «Nei, jeg synes du synger finest klassisk, eller du synger finest opera, det er mange som synes andre synger pop finere enn deg». Men nå skiter jeg i det, og prøver heller å gjøre mer av det jeg vil. Jeg har blitt bedre i stand til å fortelle meg at, ja, dette og dette gjør jeg. Akkurat den sangen velger jeg. Fordi jeg har lyst.

Det hadde hun ikke for ti år siden. Da hadde omgivelsene fått større sjanse til å brife med vetoretten.

–Jeg trodde ikke jeg var bra nok. Og det kan godt hende jeg i manges ører ikke er det ennå heller, men jeg gjør det likevel fordi jeg vil det selv. I dag har det større betydning hva jeg selv vil, utdyper hun,

Sangeren lar seg berøre av kommentarer og tilbakemeldinger, men de stresser henne neppe opp like mye som før. Hun er, og har alltid vært opptatt av å yte sitt aller beste, slik perfeksjonisten i henne vil det. Samtidig har hun blitt flinkere til å godta at 70 prosent kan være godt nok.

–Hvis det kommer noen stikkere eller negative opplevelser, så sitter de ikke i meg så lenge.

For det er noe med dette, selv 99 positive kommentarer har vanskelig for å slå i hjel den ene negative. Og det er ofte denne ene som får ufortjent godt grohold for vekst i eget sinn. Mange kjenner på det, og Åse-Rakel er en av dem. Nå riktignok med sterkere rygg til å takle motgang, men samtidig også opptatt av ikke å stenge sårbarheten inne. Hun tror den kanskje kommer til uttrykk gjennom repertoaret hun velger når hun opptrer.

–Noen vil kanskje merke det på måten jeg synger på. Det er ikke hundre prosent solskinn, forklarer hun. 43-åringen har ved flere anledninger gått i terapi for å styrke en selvfølelse som gjennom år har vært variabel.

–Jeg hadde ikke vært der jeg er nå uten denne terapien, meddeler hun.

Fem konserter

Sangeren som i dag bor på Ekne er født og oppvokst i Skogn. Etter videregående begynte hun ved Viken folkehøgskole på Gjøvik, og det var her hun for alvor oppdaget den klassiske musikken. Etter året på Gjøvik bar det til Trondheim hvor hun studerte fire år ved Musikkonservatoriet, og senere tre år ved Operahøgskolen i Oslo.

Mens opera var altoppslukende fra hun var 20 år, har favnen rent musikalsk blitt stadig videre. Nå ser hun selv som en crossover sanger, med et repertoar som enkelt sagt kan kalles alt mulig. Det er uansett formidling av sangglede ut til det brede lag av folket som er kjernen i det hun ønsker å oppnå.

–Grunnen til at jeg synger, slik jeg har tenkt helt siden jeg begynte, er at jeg vil synge for folket. Det er viktig for meg å gi. Det er derfor jeg synger. Hvis jeg merker det er for mye prestasjonspreg over det, er det ikke så artig.

Og folket, du og jeg, har en gyllen sjanse til å høre Åse-Rakel Bøhns stemme allerede om få dager. Det er tid for julekonserter, og da har vi fem muligheter. Sangeren opptrer i Selbu kirke onsdag 7. desember, før det blir opptreden i Levanger kirke torsdag 8. desember. De tre påfølgende dagene bærer det til Ila kirke i Trondheim, Frosta kirke og til slutt Ekne Kirke søndag 11. Julekonsertene har tittelen «O holy night», og her har artisten med seg Odd Halvor Moen på piano, samt korene RejoiSing og Selbuklang.

–En blanding av opera/klassisk, pop/vise og gospel/soul, lokker Åse-Rakel Bøhn som også dirigerer de to medvirkende korene.