I et nokså traust medlemsmøte møter vi ulike personligheter i Sparbu sanitetsforening. Vi har for eksempel den pertentlige kvinnen som sitter pent og sier minst mulig. Vi har den forfengelige som liker oppmerksomhet og som gjerne tar litt plass. Og vi har «gullungen» som alltid er enig med lederen.

Sann historie

Flere fra Levanger

Flere kvinner fra Levanger står på scenen i Åsheim hvor Sparbu teaterlag har satt opp sin egen versjon av Kalenderpikene av Tim Firth. Blant hovedrollene har vi Kristi, som spilles av levangerkvinnen Hege Udbye. Heidi M. Tharaldsen (Klara) og Marina Kaldhol (Jorid) fra Levanger er også blant fruene som kaster klærne for en god sak. Og som regissør har Sparbu teaterlag hentet inn levangerkvinnen Hilde Marie Brørs.

Folkelig appell

Den konvensjonelle moralen som vi møter helt fra starten er både morsom og gjenkjennende. Sanitetsforeningens leder skildres som traust husmor. Tidligere år har foreningen produsert kalendre med 12 bilder av kirkebygg i Nordre Innherred. Ideen om bilder av stasjonsbygninger langs Trønderbanen blir fra scenen møtt med både nikk, fnising og øyne som himler. Og fra den fullsatte salen, blir ideene møtt med latter.

Ruth får sjokk når hun oppfatter at Sparbu sanitetsforening skal være nakenmodeller.

Sanitetens trausthet blir satt på spissen når sanitetsledere introduserer foredragsholdere som skal snakke om strikkede kopptuer. Eller om kålrabiens slektstavle.

Salen morer seg også når sanitetsforeningens skolefrøken endelig går med på å kaste klærne på et vilkår: «Jeg blir med så lenge tissen ikke vises». Og når det viser seg at det er hennes tidligere skoleelev som er fotograf. Det blir også latterbrøl når prestedatter Klara tegner korset idet bh-en er kastet og roper: «Tilgi meg herre, jeg vet da faen hva jeg gjør!» En etter en kaster de seks sanitetskvinnene klærne foran fotografen. Til og med Ruth, moralen selv som ellers gjør kun som sanitetslederen ønsker, bestemmer seg for å strippe så lenge hun kan skjule skammen bak et wienerbrød. De kreative måtene å skjule brystvorter og kjønnsorgan bak syltetøyglass, blomster og bakverk får publikum til å le, kanskje delvis i sjokk. Personlig kunne jeg tenkt meg mer komedie rundt det moralske, men gir likevel Sparbu teaterlag klapp på skuldra for å levere underbuksehumor i ny versjon.

Som i den britiske filmen er det mye humor i og blant «Kalenderpikene». Som for å understreke at kvinnene fortsatt har jentungen i seg, blir trausthet ofte møtt med småerting og fnising. Det kan bli for fjasete. Kvinnene har mange gode kommentarer som i seg selv understreker humoren og humøret.

Heltemodig

Men «Kalenderpikene» er ikke bare humor. Her er også en god dose alvor om sykdom, utroskap, sjalusi og vennskap som blir satt på prøve. At seks kvinner ofrer så mye for å hjelpe sin venninne som har mistet mannen i kreft, skildrer et rørende varmt vennskap. Men det som rører enda mer er skuespillernes heltemodige innsats. Som damene i stykket har også Sparbu teaterlag laget en kalender der inntektene av salget går til Kreftpoliklinikken ved Sykehuset Levanger. På scenen er det ingen kvinner som later som de kaster klærne. Alle seks stripper for en god sak og man kan lett se for seg at det bor en liten Ruth i hver skuespiller. At det sitter langt inn å blotte seg for hele bygda på Sparbu. Men til sist er det kanskje kampen mot kreft, som så mange er berørt av, som står sterkest. Det er umulig å ikke la seg beundre kvinnene som hiver seg ut i dette.

Ærlig

Hilde-Randi Rønningen (f.v.), Anita Stavran, Hege Udbye, Ida Melgård, Marina Kaldhol og Heidi M. Taraldsen er de modige kvinnene i Kalenderpikene.

Det er til sammen satt opp åtte forestillinger i Åsheim. Premieren var 6. juledag og i kveld spilles den for andre gang. Rundt 200 tilskuere fylte salen under premieren. Regissør Hilde Marie Brørs forteller om gode tilbakemeldinger.

– Det er et godt team, som spiller hverandre god. Det er store dameroller. Stort sett er det i teater hovedfokus på en eller to, men her blir vi kjent med seks damer og de utfordringer de har i livet, sier Brørs.

– Hvor vanskelig eller lett var det å få skuespillerne til å kaste klærne?

– Det er jo krevende, men det er noe de gjør sammen. Det blir noe annet når seks skal gjøre det, ikke bare en. På første øving var det bare meg og dem. Vi passet på å ikke ha så mange i salen i starten. Jeg trodde utfordringen skulle bli større, men de visste at dette skulle komme, sier Brørs.

Hun har vært opptatt av å gi en usminket versjon.

– Vi ble enige om å ikke ta solarium eller tanning på forhånd. Det skal være et ærlig uttrykk.