Allerede før Per Olav Myhre (26) var ferdig med mastergraden fikk han jobb i PR-byrået Zynk, et av de fremste i landet. Det skjedde i 2015, og da ble den unge verdalingen ansatt som kommunikasjonsrådgiver i en 50 prosents stilling – samtidig som han fullførte masteroppgaven ved Handelshøyskolen BI. Masteren gikk bra, og senere samme år ble stillingen i Zynk til fulltids. Før den tid hadde Per Olav vært innom fire forskjellige lederverv og flere styreverv, tross sin unge alder. I tillegg kom han blant topp ti i konkurransen om sommerjobb som konsernsjef i bemanningsselskapet Adecco, blant hele 1700 søkere. Ja, Per Olav har virkelig gjort det skarpt på studie- og karrierefronten etter han forlot Verdal i 2009. I hvert fall hittil.

– Alt er relativt. Jeg synes ikke man kan sitte som 26-åring å tenke på om man har lyktes eller ikke. Det får en heller reflektere over når en blir 60 og har fått flere erfaringer å vurdere det ut fra. Jeg gjør bare det jeg synes er morsomt og spennende, og det vil jeg bare fortsette å gjøre, og utvikle meg videre, sier Per Olav.

– Men det jeg gjør nå er helt optimalt for det mennesket jeg er, selv om det finnes folk som sikkert synes det jeg gjør er dørgende kjedelig, også, poengterer han.

Selv om Per Olav kaller jobben i Zynk for en drømmejobb, er det for tidlig å si noe om hva fremtiden bringer.

–Jeg trives veldig godt, men det er viktig for meg å være i kontinuerlig utvikling. Ellers må jeg videre. Om jeg mangler utfordringer, begynner jeg å kjede meg, og da får jeg problemer. Men det er heldigvis ikke en problemstilling jeg har i min nåværende jobb.

Savner kompisene sine

Den unge kommunikasjonsrådgiveren fra Verdal gjør det ikke bare skarpt i yrkeslivet heller; For et halvt år siden fikk han seg kjæreste også. Selv om Per Olav jobber mye, tilbringer han også en del tid sammen med henne. Og resten av tiden, den han ikke bruker på jobb eller kjæresten, gjør Per Olav «ingenting spesielt», ifølge ham selv.

– Men det er nok ikke helt feil å definere meg som en nerd. Jeg leser mye bøker og stort og smått, som utenrikspolitikk og samfunnsøkonomi og så videre. Jeg liker å bruke mye av tiden min på å tilegne meg ny kunnskap, så jeg pleier å dra en del på ulike frokostmøter og foredrag også. Det høres kanskje kjedelig ut, men jeg lever nå det livet jeg har lyst til å gjøre, sier Per Olav, og flirer litt av seg selv.

– Også gjør jeg helt trivielle ting da, som å henge med venner og ta en øl, skyter han til.

Per Olav begynte utdanningen sin med en bachelorgrad i økonomi ved Handelshøyskolen BI i Trondheim, hvilket førte til at han flyttet fra Verdal og inn til byen i '09. Ferden gikk deretter videre fra trønderhovedstaden til den ekte hovedstaden, Oslo, hvor han så tok masteren i ledelse og organisasjonspsykologi. Og i Oslo holder han fortsatt til, nærmere bestemt i en leilighet på Grünerløkka som han deler med en kompis.

Hva savner du fra Verdal?

– Jeg tror det må være kompisene mine fra videregående. Flere av dem bor fortsatt i Verdal eller i nærheten, og vi treffes ikke så ofte som jeg skulle ønske. Det er nok det jeg savner mest. Og når man til vanlig bor midt i sentrum av Oslo, får man en feriefølelse av å være i Verdal igjen. Det er litt mindre, og man kan gå fem minutter uten å møte et menneske, og det savner jeg litt.

Hva savner du minst?

– Nå har jeg vent meg til å bo på en plass med mange flere muligheter. Både når det gjelder utesteder og ting å finne på, men også for potensielle arbeidsplasser. Så, de begrensede mulighetene er nok det jeg savner minst.

Hvordan holder du deg oppdatert på det som skjer i heimbygda?

– Jeg er faktisk ganske dårlig på å holde meg oppdatert på det som skjer hjemme. Jeg sjekker Innherred på nettet nå og da. Ellers er jeg jo hjemme på sommerferie og juleferie og noen turer ellers, og da oppdaterer man seg jo en del. For eksempel når man er på et utested i jula havner en jo i snakk med mange en ikke har møtt på lenge, og da får en høre litt om ståa i lokalsamfunnet.

Ditt beste minne fra Verdal?

– Det er nok vidergåendetida, de tre årene der. Jeg gikk allmennfag. Vi var en liten gjeng med meg, Levin nestvold, Tore Kolås og Martin Schei. Vi gjorde fryktelig mye moro sammen. Den tida levde vi et veldig bekymringsløst liv, selv om vi gikk skole. Du går jo og tenker litt på forskjellig da også, men det er ingenting i det store og det hele. Det var ei veldig artig tid.

Hva skal til for at du flytter tilbake igjen?

– Akkurat nå er det litt utenkelig. Det er ikke jobbmuligheter i Verdal av den typen jeg er interessert i. Rent hypotetisk måtte det i så fall blitt et veldig aktivt jobbmarked først, et som ikke bare retter seg mot lokalsamfunnet, men litt utover også.