– Vet du hva – hvor gammel tror du jeg var når du begynte som besøksvenn?
Leder av Levanger Røde Kors, Vegard Austmo, tar nærmest spontant blomsterbuketten han nettopp har fått i følge med frivillighetsprisen, og gir den videre til Vigdis Skage som sitter ved siden av han.
–Nei, det er ikke godt å si, svarer en forfjamset blomstermottaker.
–Jeg var seks år, kan Røde Kors-lederen opplyse.
Det sier i grunnen det meste.
Fortjente priser
Det var vel fortjente prisvinnere alle sammen, som fikk heder og oppmerksomhet på Fenka torsdag kveld.
Arve Brenne fikk Ildsjelprisen, Oddbjørn Hagen fikk Kulturprisen, og Silje Ingebrigtsen Tveråli fikk kulturstipendet på 10000 kroner.
Og Levanger Røde Kors fikk altså Frivillighetsprisen.
Tolv medlemmer var møtt opp, og blant dem var altså Vigdis Skage. Og så det er helt klart. Dette er ikke til forkleinelse for noen av de andre prisvinnerne, men på mange måter framstår Vigdis Skage som det ideelle medlem i en frivillig organisasjon.
Trofast besøksvenn
Stillferdig – uten å fremheve seg selv – så har hun altså gjennom 31 år stilt opp for de eldre som av ulike grunner ikke så ofte får besøk.
–Jeg har vært mest på institusjoner. Du skjønner jeg liker å snakke med eldre mennesker, for det gir også meg mye tilbake, kan hun fortelle.
I en verden hvor ensomhet ikke bare er noe som rammer eldre mennesker, så trenger vi folk som Vigdis. Vi kan ikke bare vedta oss bort fra ensomhet. Derfor gjorde det inntrykk da leder Vegard Austmo valgte å gi blomsterbuketten videre til Vigdis Skage. Det får være en takk til alle som gjør noe for andre mennesker.
Det var i det hele tatt mye takk på Fenka torsdag kveld.
Kommer godt med
Silje Ingebrigtsen Tverålis kraftige røst nærmest slo imot oss da vi entret lokalet. 1992-modellen som ikke har bodd på Levanger siden hun var 16 år, da veien gikk via Inderøy videregående skole -til at hun nå i vår gikk ut av musikallinjen ved Bårdarinstituttet i Oslo. Der bor hun fortsatt, mens hun prøver å skaffe seg oppdrag og roller i en tøff bransje.
–Ja, nå har jeg vært frilans det siste halvåret. Det har ikke blitt noen store roller enda, men en kan ikke gi seg så lett. Derfor kommer et slikt stipend godt med.
Det var en tydelig stolt mor som overvar seremonien, og hun kunne bekrefte at hun følte allerede tidlig at datteren kunne bli noe innen musikkens verden.
–Hun sang seg selv i søvn da hun var liten, kunne mor Anne-Grete fortelle på klingende Brønnøy-dialekt.
Samspilt duo
– Det var Per Otto som kom opp med ideen. Det var i 2006, og vi har begge vært med på Ti på topp-reisen siden den gang.
Arve Brenne er stolt over prisen han nettopp har fått overrakt av ordføreren, men kan fortelle at det var Per Otto Røiseng som nevnte muligheten første gang.
I fjor var det registrert over 68000 besøk på toppene i Levanger. Det sier vel litt om suksessen tiltaket har hatt siden den gang.
–Vi må vel fortsette litt til, sier Arve og dunker vennskapelig bort i Per Otto.
Oddbjørn er Oddbjørn – det meste er sagt. Bildet sier mer enn tusen ord, så derfor Oddbjørn:
Jeg tror jeg har alle leserne med meg når jeg bare sier;
Gratulerer og gled oss fortsatt!