Han er utvilsomt mann for sin kåntri-hatt, Jan Egil Kaalen. En jordnær kar og kvikkas på samme tid.

–He, he, he, knegger Jan Egil ganske snart etter at vi har møtt ham i døråpningen i huset i Sørskagveien på Trones. Et oppriktig smil som gir assosiasjoner til en slags cowboy-utgave av Halvdan Sivertsen.

På vei inn i stua troner gitar og en cowboyhatt, plassert på hedersplass. Ingen hvilken som helst hatt dette, får vi vite. Selveste Brad Paisley har hatt den på sitt stolte hode. For uinnvidde kan vi fortelle at vi snakker om en av de store countryartister i USA. På verdensbasis har han solgt over 12 millioner eksemplarer av sine totalt 11 album så langt. Paisley er blant annet kåret til årets mannlige vokalist Country Music Awards, så vi snakker om kjendis i megaklassen «over there».

At hatten på denne celebriteten nå innimellom settes på hodet til Jan Egil Kaalen er et resultat av en aldri så liten batalje i Oslo Spektrum. På slutten av Paisley-konserten i 2014 begynte artisten å slenge ut plektre. Jan Egil Kaalen som sto lagelig til for å få med seg et slikt fysisk minne lyktes ikke med det. Da hatten til slutt kom susende over fansen ble det vill kamp, men nå var det snekkeren fra Verdal som fikk et skikkelig overtak.

–Jeg tror det var tre personer over meg da jeg fikk tak i hatten, forteller Kaalen. Han slapp aldeles ikke taket i klenodiet og kom seg velberget heim til Verdal med trofeet.

–He, he, he ... jeg kan også skryte av å ha diplom fra NM på trekkspill på Fagernes i 1991, fortsetter Kaalen. Det ble sølvplass sammen med Ole Bjarne Østby, Geir Henningsen og Stig Alsethaug. Jeg har vært litt «mobbeoffer for dette ettersom jeg ikke spiller trekkspill. Du vet, jeg var med på gitar.

Den fyrste song

Trekkspillmusikken var det andre som tok seg av i heimen på Gravin i Ness. Med storebrødrene Eivind og Svein på trekkspill, søskenbarn Knut Tore Haugan på bass/sang og minstemann Jan Egil på akustisk gitar og vokal, så gruppa Kålens dagens lys. Den levde fram til 1985.

–Kålens var voldsomt populær og mange lag og foreninger hyret oss. Ja, det kunne være ventetid for å få Kålens, minnes Jan Egil.

Sangen har alltid vært tilstedeværende.

–Jeg husker mor gikk omkring og sang «Den fyrste song» og «Mor kjære mor». Den siste hørte jeg forresten igjen i en begravelse for ikke så lenge siden. Mor var med i Indremisjonen, men sangrepertoaret favnet vidt.

Inspirasjonskilden fra en mors sangkjærlighet ga frukter. Jan Egil begynte også å synge. Fra sengebenken med influensfeber sang han om «Gåsa og katten». Kaalen traller i vei på den gamle barnesangen for oss; «Ja, slik kan det gå her i verden når berre ein stakkar kjem ut.» Feberfrisk sto han gjerne foran storspeilet i heimen og gapte, gjerne med gitar. Mye talte for at han skulle blir artist på et eller annet nivå.

Interessen for sang og musikk vokste utover ungdomsårene. Ungdommene fra Ness begynte å pendle med buss til Øra, vekk fra skolelærer Lyngstads trygge rammer. Men nå åpnet det seg nye muligheter, og på skoleballet på ungdomsskolen ble det stablet sammen ei gruppe med Jan Egil som en slags frontfigur. Guten fra Ness hadde allerede kjøpt sin første gitar, en Fender Telecaster, så veien til å få spillejobb på skolen var rimelig kort. «Persa» het gruppen og flere var innom. Frisket i minnet står Arne Dalum og Kristian Pedersen. Gjengen i skolebandet kunne spiller låter som «Hippie Hege» og Albert Hammods «Free Electric band».

Fra Kålens til Ikaros

Akkorden for 70-årene var slått, og smaken på rampelyset bare ballet på seg, i positiv forstand. Etter at gammeldansgruppa Kålens trappet ned, dukket Ikaros opp. Dette var et danseband med røtter i countrymusikk.

–Kåntri og kåntrirock har alltid ligget mitt hjerte nærmest. På gamlemåten slik Earl Haggard spilte, og Johnny Cash. Det er «kåntrien» som har ligget i botn, forteller Kaalen.

Ikaros fikk mange spillejobber.

– Det «åt på sæ» ganske fort. Vi var oppe i 80 jobber i året, for det meste i Nord-Trøndelag. Men vi var også på Astoria i Trondheim der det var tirsdags- og torsdagsdanser. Det var litt uvant for oss på bøgda, at folk kunne gå ut midt i uka for å ta et glass vin og danse. He, he ... ja, det ble noen kommentarer rundt dette.

Kaalen var med som frontfigur i Ikaros fram til 1990.

–Hva med Björn Afzelius, når begynte du å ha med sanger av ham i repertoaret?

–Det var fra rundt 1986, og det var låter som «Ikaros» og «Mitt hjärtas fågel».

Björn Afzelius var egentlig utgangspunktet for Innherreds møte med Jan Egil Kaalen. I kveld står Kaalen på scenen i Lillesalen i Olavshallen med gruppa Exil.

–Det blir en markering av at Björn Afzelius ville fylt 70 år den 27. januar. Dagen før er en annen svenske på trondheimsbesøk, Lars Winnerbäck.

Dette med Afzelius er noe Kaalen har hatt i bakhånda hele tida.

–I tillegg til 350 andre låter i «haue» kan jeg 60 Afzelius-sanger. Og jeg går ikke på scenen med tekstbok, nei jeg hater det. Så jeg må lære meg tekstene, og da går det utover den som sitter i bil sammen med meg. De som møter meg i veien ser sikkert at jeg sitter og synger noen ganger. Eller så tror de vel at jeg er klin idiot.

Nyhetsfreak

De musikalske preferanser er ellers preget 70-tallsrock.

–I de tidlige 70-årene hørte jeg litt på svensk progrock, men eteren i Norge var full av Gro Anita Schønn og Stein Ingebrigtsen, Inger Lise Rypdal med dette Treff-opplegget. Jeg kjøpte mye musikk, og likte grupper som Procol Harum, Fleetwood Mac og Santana.

Etter hvert begynte jeg også å se på Bjørn Afzeliuz’ tekster og fulgte med ham. På 70-tallet var han veldig på ytterst venstresiden, men som de fleste modererte også han seg. Jeg var SV-er på 70-tallet, jeg også. Men aldri kommunist, bedyrer Kaalen som i dag en trygg «Arbeiderparti-kar» til tross for at han er uenig i mye av politikken.

Kaalen forteller at han følger med i politikken, både lokalt og internasjonalt. Ja, han er en nyhetsfrik som helst vil bryte inn for å lese teks-tv på NRK når samboer Anne Halland ser på en eller annen tv-serie.

–Ja, og så følger jeg med på nettsiden til VG og Innherred. Dette med å følge med på nyheter er jeg oppfostret med. Min far sa at det viktig. Basta. En del ungdommer i dag har ikke peiling på hva som skjer. Jeg synes det er halvskummelt med alle de endringene vi har i verdenssituasjonen.

Hilsen til Trump

En liten hilsen til USAs president kommer i Olavshallen i kveld.

–Jeg skal blant annet framføre «Europa», en politisk tekst som var myntet på Ronald Reagan. Jeg tror jeg skal legge inn Donald Trump i teksten her, avslører Kaalen og siterer fra sangen: «Så jag vänder mej om i natten, och jag knyter min magra hånd, och jag forbanner att Ni finns til, Herr president! Men jag skall ropene från högsta tornet, och jag skall ringa i klockorna; För jag är starkare än jag nå'nsin förut kännt!»

Dette tror Kaalen at Björn Afzelius ville satt pris på. Selv møtte Kaalen sitt forbilde flere ganger, blant annet på Festiviteten i 1997. Da hadde Afzelius allerede fått kreftdiagnosen. 16. februar 1999 døde han, 52 år gammel.

Det var et stort tap, også for Jan Egil Kaalen. Han har på sin måte hedret minnet da han sammen med artistens datter, Rebecca, den 21. juli 2011 besøkte gravstedet til Afzelius.

– Jeg sang «Landet bortom bergen», en sang Bjørn hadde skrevet etter at han fikk kreftdiagnosen. Det var en spesiell opplevelse ...

Tusen bitar

Også Jan Egils far, vegvokter Einar Matteus, døde av kreft. Det var i 1982. På samme dato og klokkeslett, den 3. juli, 21 år senere var det mor Jenny Mathilde som sovnet inn.

Livet går videre. Gleden har Jan Egil Kaalen alltid funnet igjen i musikken. Han synger gjerne Anne Linnets komposisjon «Tusind stykker», sangen som ble en megahit med Björn Afzelius.

–Tusen bitar er et must, også når jeg spiller opp til dans med countrymusikk. Da kommer det alltid en luring fram og spør; hvor blir det av Björn Afzelius?

–Den store drømmen?

–Å spille Afzelius i Sverige og Danmark. Ellers er det nok å komme seg til Nashville.

Akkurat den drømmen er innen rekkevidde for Jan Egil Kaalen. I jula vant samboeren en tur for to til Minneapolis.

–Tar du med gitaren?

–He, he, he. Kanskje kjøper jeg en Gibson-gitar i USA og tar med hjem.

Samboer Anne utfyller planene:

–Han skal iallfall kjøpe seg nye cowboystøvler.