Med stødig hånd blir kålbit etter kålbit skrellet. «Smukk, sier det når grønnsaken kastes i ei stor bøtte. Slik sitter de i flere timer, avbrutt av dagens andre åbit.

«Det e' itjnå som kjæm tå sæ sjøl», heter det. Vømmølsitatet har stor gyldighet her i Sul. Uten damer som Solveig Sandnes og Anne Kristiansen blir det ikke påskekaféservering i samfunnshuset.

–Det er 16. året jeg er med på dette, sier Sandnes og legger til litt ironisk: –Det er vel ni år til jeg får gullur.

Hun minnes første gangen det var påskekafé. Det var i 2001. Da ble det laget fem kilo grop-pølse, fem kilo røkt pølse, 10 kilo saltkjøtt.

–Vi hadde ingen anelse om hvor mye folk som ville komme. Men vi gikk tom første dagen, forteller Sandnes.

Hotspot Sul

Påskekafeen i Sul ble fra første år et begrep. Ja, kaféen er det som på moderne språk heter «hotspot» – der det koker av folk mens Reidar Aknses og andre sørger for levende musikk.

–Starrin hi kymmi te Sul, sier samme Aksnes når vi sitter benket rundt lunsjbordet i storsalen i Sul Samfunnshus. Praten går løst og fast om de nære ting. Å ha det sosialt når en møtes til dugnad er en del av moroa.

Gjengen, noen karer og enda flere damer har møtt opp for å gyve løs på grunnarbeidet som må til om det skal bli middagsservering til alle som legger turen innom kafeén. Som eneste serveringssted mellom Verdal og Åre/Duved er det bare å gjøre klar rotgrauten.

90 egg annenhver dag

I år skal det lages 300 kilo. Det er det bestilt 75 kilo pølse, pluss saltkjøtt. Foruten saltkjøtt og rotgraut blir det servert kløbb, kjøttkaker og betasuppe. Og kortreiste, økologiske poteter fra Suulstua. Det er Arvid som sørger for at Astrix-potetene.

–Og det blir dessert. Heimelaget karamellpudding. Vi bruker 90 egg annenhver dag.

Riskrem er den andre dessertvarianten. Den tradisjonelle sviskegrauten som var med de første årene har altså blitt skviset ut av menyen. Men sånn er det, også i Sul. Med årene skjer det forandringer. De har sett mye forsvinne, så det gjelder å holde fast ved de tradisjoner som viser seg å være levedyktig. Påskekaféen er det. Overskudd går til å holde samfunnshuset i hevd.

–Vi fortsetter med dette så lenge det går, samstemmer damene.

–Er det spesielt med oppskrifta på rotgrauten?

–Nei, vi bruker kålrot og potet, tilsetter salt, kvernet pepper og Per Melange margarin.

Minnes Thorsen-rotgraut

Solveig Sandnes flirer litt for seg selv, før hun forteller ei historie fra gamle dager da hun arbeidet hos slakter Thorsen på Verdalsøra.

–Han hadde muskat i rotgrauten. Det gikk ikke helt bra det, men det ble nu solgt ut likevel da.

Muskat kan riktignok brukes til potetmos og fiskegrateng, men i rotgraut hører krydderet fra Molukkene ikke heime, etter det vi forstår.

Når vi forlytter oss til kjøkkenet skjønner vi at det en voksen oppgave arbeids-laget er i gang med. Store sekker med kålrot og potet blir åpnet. I en svær kjele putrer og koker det allerede.

–Nu skuill hain Morten ha virrie her og mælli, sier Ben Hansen. Men Morten har gyldig fravær, etter å ha vært utsatt for et uhell.

Journalisten kunne muligens tatt på seg den jobben, men vi stoler på at «the show goes on» uten vår assistanse. Nedskrellingen til påska ser iallfall ut til å være i rute når vi tar oss gjennom stummende mørke ned samfunnshustrappa.