Slik tenker mange, men det viser seg at gammel historie stadig låser opp nye dører.
Folk flest synes det er langt fram til 2030, men det synes ikke de som driver med å holde Hellig Olav «i live». I fjor startet et nytt samarbeid mellom Stiklestad Nasjonale Kultursenter og flere aktører i Trondheim. Formålet er å ha en St. Olavskonferanse hvert år, for å skape en møteplass hvor man kaster nytt lys over Hellig Olav, framover mot tusenårsjubileet i 2030.
Torsdag og fredag var rundt 35 deltakere samlet på Stiklestad. Temaet i år var å se på den store spredningen som vi finner av kirker som er viet til St. Olav, faktisk fra Island til India.
Interessen for Olavskirker har i det siste fått en ekstra dimensjon etter at arkeologer har oppdaget St. Clements kirke. Dette var den aller første kirken i Trondheim, og det var her Olavsskrinet ble plassert etter at han var blitt helligkåret i 1031.
Internasjonal helgen
Øystein Ekroll har siden 1992 vært ansatt ved Domkirkens restaureringsarbeider. Han fortalte at det fram til 900-årsjubileet i 1930 ble gjort mye arbeid for å samle stoff om Hellig Olav. Men så ble det stille.
–Vi trenger å samle mer stoff fram mot 2030, sier Ekroll, som kan fortelle at det er registrert minst 340 kirker rundt om i verden som er viet til Hellig Olav.
I tillegg fins det bilder og skulpturer av den norske helgenkongen i en rekke kirker.
–Hellig Olav var en internasjonal helgen, og vi kan sikkert regne med at minner om Hellig Olav er å finne i over tusen kirker, sier Ekroll.
Han forteller at det mest kjente bildet blant de fjerntliggende kirkene, er å finne på en av søylene i Fødselskirken i Betlehem.
Gjennom foredragene på Stiklestad ble det stilt spørsmål om hvorfor Hellig Olav ble så anerkjent som helgen i så mange land. Men ingen kan gi noe fullgodt svar på det. Det som kanskje ble nytt for flere tilhørere var at mange av kirkene som er viet Hellig Olav, er plassert ved elver og havner, som tyder på at Hellig Olav hadde med handel å gjøre. St. Olavs kirken i York i England fra 1150 er en av de aller eldste kirkene man vet om som er viet til den norske helgenen. Også i Novgorod i Russland, i Amsterdam og i London ble det bygget kirker, mest trolig reist av skandinaviske handelsmenn.
Også i klostervesenet har den norske Olav en høy stjerne. De fleste av kirkene til fransiskanere og dominikanere er viet St. Olav.
Ingen kirke i nord
Øystein Ekroll har gjennom sin forskning funnet en del likheter mellom de mange Olavskirkene. Det gjelder også bygningsmessig fasong og interiør, selv om de i størrelse kan variere fra bittersmå stavkirker til store katedraler. Men nord i Norge, har han ikke funnet noen spor av kirker som er viet den hellige Olav. For øvrig var biskopen i Sør-Hålogaland, Ann-Helen Fjeldstad Jusnes, en av deltakerne på seminaret.
Hele seminaret foregikk på engelsk. Det ble vedtatt under det første seminaret i fjor, men det er lov å stille spørsmål ved om det var nødvendig. Alle i salen forsto norsk eller skandinavisk. Programleder Heidi Anett Øvergård Beistad fra SNK, er en inspirerende konferansier, men det ble nesten kunstig at all diskusjon og all informasjon, også om kaffepauser, foregikk på fremmedspråket. For oss tilhørere hadde det nok også vært enklere å forstå Kersti Markus fra Estland hvis hun hadde fått lov til å holde sitt foredrag på svensk.
Tre helligsteder
Prost Nils Åge Aune måtte også holde sitt foredrag på engelsk, da han tok for seg hva det betyr at det er tre ulike steder for tilbedelse på det hellige stedet Stiklestad: Den lutherske kirke, den katolske kirke og den russisk-ortodokse kirke.
–Må vi se på alle delinger og splittelser som et problem? spurte Aune, og svarte:
–Min erfaring er at forskjellighet også kan utgjøre en samlende kraft. På Stiklestad er vi dessuten så nær hverandre at vi blir tvunget til å se hverandre i øynene, og til å studere hverandres teologi. En av utfordringene vi møter i dag er at lutheranerne er mer liberale i moderne tilpasning, mens andre kirkesamfunn går saktere.
Minnestein eller relikvie
Nils Åge Aune fortalte også at han måtte gå noen runder med seg selv når det gjaldt plassering av steinen inne i alteret i Stiklestad kirke.
–Jeg så på denne steinen som en minnestein, mens andre så på den som en relikvie, det vil si en levning eller gjenstand som har vært i fysisk kontakt med en helgen.
Aune nevner at Luther sier lite om hellige steder og hellige ting.
–Disse tre kirkene på Stiklestad tvinger oss til å se nærmere på denne teologien. Her må vi vise teologisk mot, sier prosten på Stiklestad, som kan få bryne seg på flere teologiske spørsmål hvis han blir den nye biskopen i Nidaros.
74019000
redaksjon@innherred.no