Åpen søknad som bibliotekar.
Selvsagt er jeg kvalifisert.
Det skulle bare mangle. Jeg som besitter 14 eksterne harddisker med ulikt innhold, alt fra tekstdokumenter og regneark, til bilder, lydopptak og svære videofiler, og ymse program som jeg aldri bruker, og et hav av såkalte diversemapper jeg tror jeg har eller får bruk for.
Meningsfylt organisert i mappestruktur.
Kanskje ikke den absolutte og endelige universalløsning som verden har ventet på, men i alle fall har jeg datainnholdet omhyggelig plassert i en mappestruktur. Eller mapper. Struktur er nok ikke helt dekkende, og heller ikke omhyggelig. Meningsfylt organisert er de neppe. Ikke en gang organisert.
Jeg sorterer på noen ganger på dato, men ikke gjennomgående. Jeg sorterer etter alfabet, av og til. Og innimellom velger jeg temasortert innhold. Litt avhengig av hvor det er plass. Eventuelt hvilken versjon vi snakker om: råfila, den redigerte, den sterkt komprimerte, teaseren, «director's cut», den med ekstra lydspor... (liste lenger enn lang).
Jeg sorterer ofte etter tilfeldighetenes bunnsolide system, mest av praktiske grunner, fordi jeg ikke vet hvilken versjon av prosjektet jeg jobber med. Gjerne som følge av en noe vag navnesetting.
At det ikke står utenpå dem, hva som finnes inni dem, altså diskene, er en svakhet.
At noen av mine lagringsdisker har havarert, styrker det delikate aspekt ved arkiveringssymfonien min.
Men skjør? Nope.
Jo, forresten. Veldig.
«Vet du hvor du finner tingene?» spurte min bedre halvdel her om dagen. Hvordan våger hun, spørre sånn?
Jeg som nylig oppgraderte mitt egenkomponerte system R.O.T. til det noe mer gjennomprøvde K.A.O.S.