Vi har hatt gleden av at de har besøkt Levanger flere ganger de siste årene, og vi håper at det er på vei til å bli en tradisjon.
Kultursjef Guri Sivertsen ønsket orkester og publikum velkommen. Konserten startet med en marsj av en komponist ved navn King. Det var en så sterk åpning at det kunne gi noen og hver av oss komplekser.
Under dirigent Leif Arne T. Pedersens solide ledelse overbeviste orkestret oss om at her var både presisjon og teknikk på topp. Orkestret fortsatte med Griegs: Norwegian Dances No 1.
Storslagent
I det varierte programmet som fulgte fikk vi gjenhør med to solister som vi har hørt i Levanger før: Geir M. Øien på trompet, og Runar Værnes trombone. Deres prestasjoner er storslagne, men når en hører orkestret høres det ut som at det sitter en førsteklasses solist bak hvert instrument.
Etter at vi hadde fått både salme og mer til brøt det løs en makeløs show. Først ute var to rakkerunger, Andreas og John Ivar, som spilte på hver sin xylofon, med orkesterledsagelse.
Lo så tårene skvatt
Det som er typisk når proffer lager show er at showen ikke går ut over den musikalske kvaliteten. Etterpå kastet hele orkestret seg ut i en overdådig show på Hello Dolly. Dirigenten forlot dirigentpulten og lot det bare stå til.
Det lar seg bare ikke gjøre skrive om hvordan det foregikk, vi lo så tårene skvatt.
Til slutt takket ordfører Svarva for konserten og ga dirigenten blomster og sa det vi alle ønsker oss: Dette bør bli en tradisjon!
Ole Kristian Salater