Kill bil

Kultur

Jeg er så lite bilinteressert som du kan få det, men en nyhet den siste uka har fått turtallet mitt til å gå skikkelig i spinn:

Selvkjørende biler er like rundt hjørnet.

Snart skal man altså slippe å kjøre bil selv. Straks kan vi alle overlate rattet til en robot. Oversatt til lokale forhold: Det er ikke lenge til vi alle sitter bakerst i rånerbilen. Bilen vil kjøre og kjøre, uten at sjåfør blir lei, må stoppe for å tisse, eller for å bestille en dobbel cheeseburger på Kjells.

Ingen vil få bot for mobilbruk. Antakelig vil du få bot om du ikke bruker mobilen.

Privatsjåfører vil ikke lenger være forbeholdt rikinger og kjendiser. Vi har alle våre egne, usynlige. Jeg leser at Volvo i 2019 skal slutte helt med å lage rene diesel- og bensindrevne biler. Den første selvkjørende bussen skal være i drift i Oslo i 2018.

Det som jeg applauderer aller mest, er spådommen om at i 2030 vil de færreste i hele tatt eie bil. Kjøretøyene vil da være eid av store operatører.

Når du skal et sted, så vil en selvkjørende bil plukke deg opp, kjøre deg dit du vil, sette deg av, og fortsette ferden. Om dette lar seg oversette til Vera og øvre Markabygda, vites ikke. Du må antakelig vente ei stund på bil.

Jeg bryter ut i full applaus når jeg tenker på alle pengene jeg vil spare. Tanken på å ha bil uten å betale for bil, er noe alle vi med null peiling på bil føler for å børne skikkelig til. Eller slædde. Hvis vi hadde visst hvordan det gjøres. Jeg kan ingen av delene.

Pliktskyldige har vi levert bilen til service, på EU-kontroll og verksted. Det har vært som å være med i motsatt-Lotto; En aner ikke hva premien blir.

Vi har blitt tatt i fartsbokser. Betalt årsavgift, bare for å få p-bøter. Men nå kjører vi inn i soloppgangen.

Jeg har allerede bestilt bil til ferien 2030 – endelig skal jeg gidde å ta turen til Lofoten.