– Det er stas å være med, helt klart. Det er ei utstilling som får mye oppmerksomhet, både fra pressen og de mange besøkende. I tillegg er det jo vanskelig å komme med. Så det er absolutt en anerkjennelse, sier Landfald til Innherred.
Sist lørdag var det offisiell åpning for Statens kunstutstilling som i 130 år har vist utviklingen i samtidskunsten. Alle kan søke om å få stille ut, men erfaringer fra de mange tidligere årene viser at det er få som kommer gjennom «smutthullet».
Verkene bedømmes av en jury, som sitter i to år, og den består av kunstnere som er valgt av NBKs (Norske Billedkunstneres) medlemmer. I år ble 88 av 2100 søkere plukket ut, deriblant Landfald fra Verdal.
Siden utstillingen åpnet dørene for første gang i 1882, har den vært elsket og hatet – en magnet for kunstnere, kritikere og publikum, skriver arrangørene på sine hjemmesider.
Har solgt tegningen
Utstillingen inneholder 119 verk som vises frem i perioden 16. september til 15. oktober. Blant disse finner vi Landfald sin blyanttegning på papir i størrelsen 78 x 70 cm.
–Tegningen viser et interiørmotiv i oppløsning og står uten tittel. Den ble solgt til Oslo kommunes kunstsamlinger under pressevisningen på torsdag, forteller Landfald.
Verdalingen flyttet til hovedstaden for åtte siden. Hun ble ferdig med sin bachelorgrad fra Kunsthøgskolen i Oslo i 2015 og har siden da jobbet fulltid som kunstner.
Som alle andre som driver med dette er hun avhengig av stipend, i fjor fikk Landfald 150.000 kroner fra Billedkunstnernes Vederlagsfond, 50.000 fra Ingrid Lindbäck Landgaards Stiftelse, i tillegg til prosjektstøtte på 20.000 fra Billedkunstnernes Vederlagsfond. Dette skal betale hennes egen lønn, skatt, materialutgifter, leie for atelier, bokostnader og mat.
Avhengig av stipend
– Sammenlignet med en gjennomsnittlig norsk årsinntekt er det jo ikke så mye. I perioder har jeg derfor jobbet i galleri og som assistent for en annen kunstner, sier hun.
Landfald påpeker at det er et tøft yrke, spesielt fordi det er så uforutsigbart økonomisk.
–Man kan ofte ikke planlegge mer enn et år av gangen. Man må jobbe hardt og stå på, og det er ikke noe man burde drive med hvis man ikke vil det hundre prosent, sier hun.
Selv om denne siden av kunstnerlivet kan være krevende, forteller verdalingen at det for hennes del absolutt er verdt det.
–Jeg har en utrolig lærerik og meningsfylt jobb, og da er det helt greit å spise havregryn til middag av og til. Jeg kunne ikke tenkt meg å drive med noe annet, sier hun.
Egen utstilling i 2018
Ved siden av daglig jobbing i atelieret sitt på Sinsen, er Landfald med på et samarbeidsprosjekt i Kongsvinger, som skal kartlegge og belyse kvinners representasjon i det offentlige bybildet. I tillegg skal hun i 2018 ha en separatutstilling hos Tegnerforbundet.
–Høstutstillingen er nok det største jeg har vært med på hittil, fordi det er såpass historisk og allment kjent, men samtidig synes jeg separatutstillinger er mer interessant å jobbe frem mot. Høstutstillingen viser enkeltverk, mens separatutstillinger er prosjektbasert og viser flere arbeider som henger sammen gjennom en felles tematikk, sier hun.
Vil helst ikke bli berømt
Kalenderen er altså fullbooket frem til våren, men noen turer til hjembygda rekker hun på.
–Jeg var hjemme en tur i sommer, for jeg fikk midler til å lage store kulltegninger, og da var det ikke nok plass å jobbe på i Oslo. Så da gikk turen til Verdal hvor jeg tegnet på store formater i fjøset til broren min i en måneds tid, sier hun.
Hva er den kunstneriske drømmen?
–Det er å få fortsette å leve av jobben min, å lage kunst, jevnt og trutt. Jeg har ikke noe mål om å bli berømt, helst ikke egentlig. Det er på samme måte i kunsten som i alle andre fagfelt, man ønsker først og fremst å bli anerkjent og respektert av sine kollegaer og andre i miljøet på grunn av det arbeidet man gjør. Det er arbeidet som er viktigst, ikke å være synlig som person.