Fenomenet «Rickrolled», der låten «Never Gonna Give You Up» plutselig skriker til deg på Internett, gikk som en farsott for noen år siden. Du sjekket epost, eller klikket deg inn på en link, og så dukket Rick Astleys musikkvideo opp. Du var blitt «Rickrolled».
Nylig ble jeg utsatt for en ny type rolling. Jeg ble «Osloelite-rolled».
«Så rart at alle her har bil», kommenterte oslolenseren som var på besøk i Trøndelag. Jeg hadde ant fred og ingen fare da jeg bød på skyss.
«Så rart at alle her har bil». Nå har det altså blitt elitistisk å ikke ha bil. Såframt det ikke er en elbil.
Osloeliten sitter på sin høye Tesla og ler av oss i distriktet som kjører bil. De har buss, trikk og T-bane, og egne bilkollektiv der man spleiser på å eie bil. I bilkollektivet ser jeg for meg at de bytter på å kjøre i skytteltrafikk til utsalg av spiselige planter, kortreiste økologiske juletre og øl brygget på oppkastet etter forrige batch.
På bygda har vi ikke bilkollektiv, vi har tvert imot flere biler per husholdning. Konebil nummer en og to, som skal frakte kull nummer tre og fire til fotballtrening.
«Folk som ikke har reist utenlands er det sikkert lettere å finne på bygda». Dette ble ikke servert meg, men en i nær familie. Oslolenseren jobbet med casting og var på jakt etter folk uten tenner og pass.
Muligens hadde vedkommende rett. Jeg intervjuet en gang en eldre kvinne hvis lengste tur var til Oslo. Men hun var veldig gammel, og jeg er sikker på at barnebarna hadde reist til Gran Canaria både en og to ganger.
Så jeg foreslår at vi gjør det Osloeliten misliker mest: Vi drar til Stortinget og demonstrerer mot dem.
Jeg kjører dieselbil nedover, og alle som ikke har vært lengre enn til Oslo kan bli med – vi fortsetter til Ytre Enebakk etterpå.