Den ene

«Jeg satt med fingeren på avtrekkeren, men unnlot å fyre av.»

Roger M. Svendsen er journalist i Innherred.

Kultur

Det skulle vært bare en butikk, sa bror min en dag han var på leit etter ny bukse. Han slet med valgets kval. Han mente det ville vært snedig om det bare fantes en type bukse. Så kunne han kjøpe den. På buksebutikken. Enkelt og greit.

Han har neppe mange meningsfeller. Men likevel ... For pokker ta, altså. Disse valgene.

Kjøpet var i praksis gjort. Etter den sedvanlige saumfaringen av tester hadde jeg bestemt meg for merke og type. Selv om den representerte en betydelig budsjettoverskridelse. Det gjensto bare å trykke «bekreft bestilling» i nettbutikken. Jeg satt med fingeren på avtrekkeren, men unnlot å fyre av.

Var denne høyttaleren egentlig det lureste? Kunne det være andre? Et vesentlig problem var også oppdagelsen av at produktet har vært billigere tidligere.

Det har nå gått halvannen måned, og jeg er fortsatt i villrede. Hvilken passer behovet mitt best? Og hva er egentlig behovet mitt? Jeg klarer ikke engang komme til bunns i det.

Det er snakk om en blåtannhøyttaler, men til hvilken pris? Med eller uten batteri, stor, liten, vann eller støtsikker? Hva er akseptabel lyd? Hører jeg egentlig forskjell? Hvor blendet blir jeg av omtalen fra alskens lydeksperter på nettet? Er det bedre å gå opp i pris for å kjøpe en kombinert høyttaler og radio, og hvor mye dyrere blir den i så fall? Eller, hva med en lydplanke til TV-en som også har trådløstilkobling. Slår jeg da flere fluer i en smekk? Den vil jo for eksempel være uegnet ute i hagen.

Hjelpe meg. Det er hundre millioner variabler å ta hensyn til. Hvor går skjæringspunktet mellom kost- og nytteeffekt? Jeg er enig med deg, bror. Det burde vært bare én. Høyttalerbutikken, med den ene høyttaleren. Så kunne jeg kjøpt den. Enkelt og greit.