Fame

Jeg har sett sakte-TV fra Preikestolen. Ikke nødvendigvis fordi jeg er så opptatt av Tom Cruise.
Kultur

TV 2 har tatt med seg sin feiteste kameralinse, stilt seg opp på andre siden av Lysefjorden og gitt oss sakte-TV fra Hollywood. Dramaturgien er kanskje noe flatere enn en gjennomsnittlig blockbuster, men onsdagens direktesending fra Preikestolen treffer likevel meg. Ikke nødvendigvis fordi jeg er så opptatt av Tom Cruise, men på grunn av de spektakulære omgivelsene, riggen og apparatet rundt. Privat har jeg innimellom lekt meg litt med kamera selv, men da har apparatet i praksis bestått av meg. Og far min som spesialeffektmaker.

Så tenker jeg at det kunne vært artig å ta del i en gigaproduksjon som Mission Impossible. Det hender jo av og til at vanlige folk også slumper inn i en ymse oppgaver som gir nærkontakt med av det som måtte finnes av top notch filmproduksjon.

For eksempel som statist. Nå har jeg faktisk vært det allerede. I en produksjon av noe mindre skala enn hva Hollywood varter opp med, men likevel stort nok til at det var en viss schwung over det. Filmen skulle jo til og med sendes på NRK. En dokumentar om motstandsmannen Kai Holst som i 1945 blir funnet død under mystiske omstendigheter. Til statist å være, fikk jeg til og med tildelt en rolle der jeg følte meg svært så sentral. Som en red devil i den britiske fallskjermjegerbrigaden, og her skulle jeg hundse med en tysk soldat oppetter en korridor.

Selvsagt var det høytidsstemning da jeg satte meg ned for å se premieren på riksdekkende TV. Men nei. Alt sammen var i sin helhet klippet vekk.

Et minne har jeg likevel dokumentert fra filmopptaket denne dagen, selv med frafallet av mine 15 seconds of fame. For jeg ble under innspillingsdagen i alle fall belønnet med ei parkeringsbot av Trondheim kommune.