En fest av forventet klasse

Mye humor, god sang og minneverdig allsang i Festen 2, men elevenes historier kunne ha fått enda mer spillerom.
Kultur

Det er en mimrefest av god gammel sort å spore i Lydhagen i november og desember. Med «Festen 2» kommer aktørene fra samproduksjonen mellom Lydhagen Studio og Teaterkoret Prima Vare/Verdal Teaterlag med runde to av Festen-konseptet.

Ikke bare byr de på åttitallshitlåter på rad og rekke, men de skaper også en ramme rundt klassefesten og gjenforeningen etter 25 år for niendeklassingene fra 1985. Publikum skal føle seg involvert i handlingene som utspiller seg på godt og vondt. For på scenen er det ikke bare idyll å spore i gjensynet mellom gamle klassekamerater og vennegjenger fra utgangskullet i 1985. Noen har forandret seg i overraskende retninger, noe som gir et lattermildt utgangspunkt for handlingene som utspiller seg.

Kunne fortalt mer

De kunne gjerne ha spilt enda mer på bakhistorien som ligger i forvandlingene fra ungdomsskolealderen og fram 25 år senere, uten at det hadde skadet utviklingen i handlingen. Enkelte roller forsvinner litt i det store bildet, og hadde fortjent litt mer plass. Jeg tror ingen hadde følt på ti minutter mer forestilling innimellom middagsserveringen, når konseptet er så bra. For eksempel nonnen, som langt fra var så nonneaktig i sitt tidligere liv.

Og Arnljots svært synlige rolle som jomfruelig ungkar og katteelsker kunne ha fått en større oppbygning mot slutten hvor han kanskje kan få sitt livs kjærlighet tross alt. Men her er det underholdningen som står i fokus, og det klarer Lydhagen-gjengen godt i den staselige låvebygningen. Spesielt andre akt tar sats mot latteren med et par finurlige detaljer mot slutten, uten å røpe hva det går ut på. Men godt tenkt er det.

Dialogene er gode, og bygger opp under et livlig orkester av skuespillere på scenen med et effektivt språk. Det er flere gode referanser til både verdalsgrendene, Levanger-kniving og gjenkjennelige situasjoner fra enhver klassefest i forestillingen. Det gjør historien fornøyelig og krydrer konseptet med lokale forankringer til «Våttåhaugen ungdomsskole» anno 1985 også for tilreisende. Gjennom historien opprulles også en forklaring på den uløste gåten om hvem som tente på den gamle skolen i 1985. Var det Bamse, som fikk skylden, eller er han uskyldig? Mer røper vi ikke her av hensyn til de i hvert fall 800 som hadde forhåndskjøpt billetter til en av de åtte forestillingene.

Utmerket musikk

Som forventet er musikken av høy klasse under musikalsk ledelse av Tony Waade og musikalsk arrangement av Roy Waade. Lavrans Haga står for regien på forestillingen, og sørger for en kompakt forestilling med høyt tempo mellom intrigene. De skal ha ros for å ha vært tydelige i sitt valg av musikk – der sangerne får skinne på scenen med musikk fra perioden 1975 til 1985. Koret blir derimot mer et bakgrunnskor i årets forestilling.

Det er garantert allsangfaktor over innholdet, som framføres nært prikkfritt av meget habile sangere. Her kan publikum lene seg trygt tilbake for å nyte låter de selv garantert var unge til – eller skulle ønske de var det.

Ideen bak forestillingen ligger hos Per Anders Folladal og Tore Stavrum, som også har skrevet manus. De bygger videre på Bryllupet-konseptet fra i fjor, og holder seg til samme mal hvor publikum blir en del av handlingen som deltakere på festen. Konseptet er fortsatt artig, og skuespillerne trekker publikum med seg på både allsang og handling med bruk av både hovedscenen, midtgangen og barområdet bakerst som del av historien.

Hva neste?

Generalprøven vi fikk overvære, hadde noen tekniske detaljer med lyd og lys som arrangørene garantert rettet på til premieren fredag. Det kunne samtidig vært et par finpussdetaljer i bunn som hadde løftet forestillingen et lite ekstra hakk. Deriblant noe mer frontlys på karakterene som beveger seg mellom bordene og ned i salen hadde løftet mellomspillene et ekstra hakk med litt ekstra synlighet.

Spørsmålet er nå hvor arrangørene tar konseptet videre, etter både bryllup og klassefest de siste to årene. Jeg tør håpe på en konfirmasjon med skjulte familiefeider eller kanskje en dåp med forviklinger av faderlig opphav. Fordi denne gjengen kommer garantert tilbake med mer.

PS: Omtalen er basert på generalprøven torsdag kveld.