Hun har aldri låst seg til noen typisk åtte-til-fire-jobb, og fleksibiliteten kan nok komme godt med når familien om en måneds tid øker fra to til tre. Maja Roel gleder seg.

–Det blir mye nytt. Og ekstra spennende, sier den profesjonelle danseren, scenekunstneren produsenten og koreografen som har tilbrakt jule- og nyttårsfeiringa i Levanger, men som nå er tilbake på Vålerenga i Oslo. Fra fjerde etasje skuer hun utover vinterkledde trehus, med kort vei både til marka og til sentrum.

37-åringen går travle dager i vente. Før den store begivenheten i februar, og før hun går ut i fødselspermisjon, har hun en hel del på programmet hun har tenkt å fullføre.

Fem generasjoner

–Akkurat nå forbereder jeg min neste produksjon under tittelen «Vi var her». En produksjon med utøvere i fem generasjoner, og med premiere til høsten. Vi hadde noen prøver før jul, men nå går det mest i praktiske forberedelser.

Maja Roel er faktisk født i Bergen. Hun rakk å bo to uker i vestlandshovedstaden før det bar nordover til Levanger. Helt siden hun begynte ved Inderøy videregående - og kanskje lenge før det også - har dansen vært hennes interesseområde nummer én. Etter et utdanningsløp som brakte henne til Oslo, og senere også en periode i Amsterdam, har nettopp dansekunsten blitt hennes yrkesvei. Og ikke bare som utøvende, men også som regissør, koreograf, prosjektleder og produsent - for å nevne noen av rollene. Hun medvirker gjerne også i andres arbeid. Slik som før jul, da hun jobbet som koreograf på forestillingen «To hjem», produsert av Tigerstadsteatret. «To Hjem» er inspirert av intervjuer med 14-åringer som har opplevd skilsmisse.

–Har du skutt gullfuglen når du kan leve av dansekunst?

–Ja, det vil jeg si. Jeg har holdt med dette nå i ti-elleve år og føler meg veldig privilegert og heldig som får jobbe med det jeg liker aller best.

Sorialab

Maja Roel er til vanlig en del av det tverrfaglig scenekunstfellesskapet Sorialab som holder til på Torshov. her jobber blant andre skuespillere, regissører, produsenter, musikere, dansere, dramatikere og filmskapere.

–Her er skapes framfor alt en veldig god ramme for å produsere ting. Det er god hjelp i kolleger som du kan sparre med, forklarer 37-åringen fra Levanger.

Med det ene prosjektet som avløses av det andre, er det ikke alltid trøndelagsturene får topp prioritet, med mindre prosjektene foregår nettopp her da. Maja kan ofte være å se på turne, og da kan det fort bli en jobbrelatert stopp også i hennes barndoms by. Sist var det imidlertid familiebesøk i forbindelse med julefeiringa som sto for tur, og her fikk Maja god sjanse til å hilse på sin søster Hege, som med familien til vanlig er bosatt i Marseilles.

Sev har Maja bodd i hovedstaden siden 2001.

–Det har tatt meg ganske mange år å bli ordentlig glad i Oslo, men nå har jeg blitt det. Jeg trives godt, og særlig her på Vålerenga hvor jeg bor, forteller hun. På fritida går det gjerne i trommespilling sammen med en gjeng andre dansere. I tillegg er hun glad i å gå på ski, hund driver yoga, får med seg så mange forestillinger hun kan, drar ofte på kino eller sitter hjemme med en bok.

–Hvordan holder du deg oppdatert på hjemstedet?

–Kanskje aller mest gjennom foreldrene. Og selvfølgelig i løpet av de turene jeg selv er hjemme.

–Beste minne fra Levanger

–Jeg synes det har vært fint å vokse opp på et lite sted. Nærheten til naturen, og det å kunne se morild og nordlys fra sjeteen. Så er Fenka og tiden med ungdomsklubben et godt minne. Vi inviterte Turboneger til konsert, vi drev med foto, brukte Fenka som øvingslokale, og ja, Fenka var et sted hvor vi kunne boltre oss.

–Noe du savner?

–Kanskje nettopp de små forholdene. Det er noe fint med at veldig mange kjenner hverandre. Samtidig er det mye av det i Oslo også, for her har jeg nå mange av mine nære venner.

–Savner minst?

–Tja. Da er det kanskje den negative siden ved det å vokse opp på et liste sted.

–Hva må til for at du flytter tilbake til Levanger?

–Si det. Det kunne jo vært partneren, som faktisk har gitt uttrykk for ønske om å flytte til Trøndelag. Hvis jeg først skulle flyttet, tror jeg forresten det bille blitt Inderøy i stedet. Skjønt nå har jeg ingen konkrete planer. Vi trives veldig godt i Oslo, og blir nok her ei stund. Men ting kan jo endre seg.