«Los Bando» er en norsk komedie for barn og ungdom. Regien er gjort av Christian Lo, og med flere barn og ungdommer i sentrale roller. To kompiser har laget et band kalt Los Bando Immortale, og skal delta i NM i rock i Tromsø. De finner ut at de trenger en bassist, og holder en audition. Der dukker det bare opp en liten jente. Den 9 år gamle jenta spiller cello og får være med i bandet etter en vellykket audition.

Forutsigbar film

«Los Bando» er en film som frustrerer meg. Manus og historien er så forutsigbart og klisjefylt at det til tider er smertefullt å se på. Du kan tippe hvordan det kommer til å ende ganske raskt.

Karakterene oppfører seg og tenker som så mange andre filmkarakterer har gjort før dem, og føles derfor kunstige. Da blir det vanskelig å engasjere seg i historien og sympatisere med karakterene.

Politimann-karakteren i historien er så klisjetung at det nesten virker som en parodi. Filmen blir kategorisert som en komedie, men å kalle den morsom er vel å ta hardt i.

Dyktig, ung skuespiller

Man skal legge godviljen til når man ser en barne og ungdomsfilm, og prøve å unngå å se alt gjennom en voksen linse. Men det får strengt tatt være grenser. Veldig lite gir mening, og store ting som skjer i historien følges ikke opp. Alt dette gjør at filmen føles ufattelig lang selv om den bare er litt over en og en halv time.

Det er ikke noe særlig å kritisere unge skuespillere. Derfor vil jeg heller trekke frem Tiril Marie Høistad Berger som spiller Thilda. Hun gjør en flott jobb som skuespiller, og er også en meget dyktig cellospiller. Musikken i filmen er generelt god, og skuespillerne er flinke til å spille instrumenter.

Den største kritikken jeg har til «Los Bando» er at den nesten ikke våger å risikere noe. Den går i samme oppgåtte terreng som endeløse filmer har gjort før den.

Fortjener bedre

Jeg blir sittende å tenke at jeg har sett denne filmen før. Barn og ungdom fortjener rett og slett bedre enn dette.

Et spørsmål som oppstår hos meg er; hvorfor skal norske barn og unge velge norsk film når det er så ufattelig mye å velge mellom fra utlandet?

Land som USA har tonnevis av penger til å skape utrolige ting på skjermen. Norsk film har ikke like store finansielle muskler som USA, så vidt jeg vet. Det er ikke noens feil. Sånn er det bare. Derfor mener jeg at norske filmskapere må våge å prøve noe originalt. Kun da kan det bli interessant å velge bort superhelt og animasjonsfilmene.

Den originaliteten finner vi dessverre ikke i «Los Bando», og det er litt trist. Dette virker kanskje strengt, og jeg mener ikke å si at alt er helsvart. Norsk film, som alle andre, har varierende kvalitet. Noen filmer er meget gode, andre er det ikke.

Når dette er sagt så er vel ikke denne filmen laget for en voksen filmelsker som har sett alt for mye film, heller for barn som ønsker å ha en trivelig stund på kino.

Uansett må jeg gi min ærlige mening, og høyere karakterer enn to kan jeg dermed ikke gi.

Terningskast 2.