Mange har nok merket seg Kasper Quintanillas interesse for filmmediet, og kanskje like mye hans talent for å skape egne filmer. Mens han som 19-åring ennå gikk på videregående, gjorde han seg for eksempel bemerket med å visualisere et apokalyptisk Levanger. Senere har den kreative skaperlysten bare fortsatt.

Skremmende trøndersk

I dag er Kasper Quintanilla 26 år, frilanser og bosatt i Oslo. Den meste av oppveksten har han fra Levanger, skjønt ikke riktig alt, for det var faktisk hos søta bror han gikk sine første skritt.

–Vi flytta til Levanger fra Sverige da jeg var seks år gammel. Jeg hadde blitt eksponert for norsk mye før den tid, men å komme til et helnorsk samfunn, trøndersk til og med, husker jeg var skremmende. Jeg hoppet litt gradvis over til en form for østlandsk, da den eneste norsken jeg kunne huske var det besteforeldrene snakket hver gang de kom på besøk fra Skien. Men det gikk fint etter hvert altså, og nå kan jeg jo virkelig ikke snakke ordentlig svensk lenger.

Kasper forteller om et hus med en stor hage like ved Leirabekkveien.

–Vi hadde kort vei til skolen, men klarte likevel å komme litt for sent nesten hele tiden, spesielt da jeg begynte på videregående, minnes han muntert.

Den store lidenskapen for film brakte han etter videregående ut i den store verden. Først gikk han et år på European Film College i Danmark. Etterpå bar det til Trondheim, nå for å studere til bachelorgrad innen film- og videoproduksjon.

Blir mer film igjen

– Så farta jeg videre rundt en stund uten mål og mening, Berlin, Milano, Mumbai. Jeg jobbet litt som DJ selv om jeg ikke var så flink til det. Senere fikk jeg tilbud om jobb i et reklamebyrå i Oslo, og tenkte det kunne være en fin måte å bli litt produktiv innen film igjen. Etter snart to år i reklamebransjen ser det ut som det kan være i ferd med å skje, opplyser 26-åringen.

–Hva gjør du nå?

–Det er et litt uvisst, men veldig spennende tidspunkt å prate om hva jeg egentlig holder på med. Jeg startet nylig som frilanser og kommer til å søke prosjekter som jeg finner stimulerende. Jeg er i oppstartsfasen av et filmkollektiv hvor vi kommer til å satse på å lage en del produksjoner. Og jeg har noen søknader ute til ideer og manus jeg ønsker å videreutvikle til ulike prosjekter.

–Hvordan holder du deg oppdatert på det som skjer hjemme i Levanger?

–Det kan jeg vel ikke helt si at jeg gjør, egentlig. Foreldrene mine flyttet til Skien like etter at jeg dro til Danmark, så det har ikke vært naturlig å oppsøke Levanger under ferier og helligdager. Jeg har noen slektninger igjen i Trøndelag som jeg er altfor dårlig til å besøke. Moren min oppdaterer meg litt da om enkelte forandringer, hun er der en del i jobbsammenheng.

–Savner mest fra Levanger?

–Det blir jo et veldig forutsigbart svar i dette tilfellet, men jeg savner videobutikken. Altså, jeg savner videobutikker generelt også, men videobutikken på torget var den jeg hadde et nært forhold til. Nå skal ikke jeg påstå at jeg utforsket filmmediet grundig eller fikk en tarantinoisk åpenbaring i den videobutikken, men det var i hvert fall en begivenhet i barndommen min. Vi var der mye.

–Og hva savner du minst?

–Veldig trivielle ting. Å selge doruller for fotballaget. Fartsdumper. Den lange bakken opp til skolen. Magneten på lørdager.

–Ditt beste minne fra tiden i Levanger?

–Det er vanskelig å velge et minne som er bedre enn alle andre. Jeg husker sommerferiene var fine. De kom alltid som en overraskelse og opplevdes som om de varte kjempelenge.

–Hva skal til for at du flytter til Levanger igjen?

–For å være helt realistisk tror jeg ikke det kommer til å skje, men det er nok mer fordi jeg har vanskeligheter for å se for meg å etablere meg noe sted. Det føles iallfall slik hvor jeg er nå. Oslo funker fint for meg nå, og er kanskje noe som jeg føler passer meg bedre. Samtidig så føler jeg jo at jeg mangler visse ferdigheter eller evner som er fordelaktige i et storbyliv. Jeg vil jo ikke si jeg er ekstremt dyktig til å gripe muligheter som dukker opp, skaffe meg kulturell kapital og autoritet, eller vedlikeholde et stort nettverk. Så det blir interessant å se hva som skjer fremover.