Roger M. Svendsen er journalist i Innherred.

Når du sitter som nummer hundreogørti i rekken, når alt står i stampe i en altfor trang parkeringskjeller i en altfor lang kø med en altfor utålmodig passasjer i baksetet betyr det at det straks er jul.

Og vi snakker selvsagt en herlig miks av kullos, svevestøv og nox. Ad mass. Utenfor kan vi glede oss over en blanding av sludd og sørpe, noen ganger speilhålke. Og så er det mørkt. Eller tåke.

Akkurat der, når vi har kommet omtrent én prosent inn i årets soleklart verste handletur, den siste lørdagen før julaften, på et kjøpesenter i Trondheim, forsvant siste rest av selvbedrag, nemlig illusjonen om at en verdig sinnsstemning skal bevares gjennom hele dagen, og det gode humøret må levnes like gode sjanser til å overleve som en snømann på ferietur til Dubai.

Et par etasjer lenger opp, kan jeg ikke si at det er noe som bidrar spesielt i gjenreisingen av ruinene av et humør.

Jeg har aldri vært spesielt fan av å svirre rundt i butikker, spesielt ikke klesbutikker. Aller verst er det på helgedager, og det hele topper seg den lørdagen når alle nasjonens innbyggere synes å ha et mål for øye: invadere kjøpesenteret.

Selv bommer jeg alltid med bekledningen. Av en eller annen grunn som er komplett umulig å lære av, ikler jeg meg tykk, altfor varm boblejakke. Ergo snakker vi umiddelbar overoppheting som en ikke ønsket effekt som topper det hele.

Butikken er jo ikke et fryselager, men det er altså klin umulig å meisle inn i hukommelsen.

Så passer det selvsagt ikke spesielt godt at bilen bryter sammen i det vi har til hensikt å svinge oss ut og vekk fra lidelseskammeret.

Note to self: Aldri mer.

Problemet er bare: Jeg sa det i 2015: Aldri mer. Jeg sa det i 2014: Aldri mer. Jeg sa det i ...